– Sikkerhetspolitiet sto bak gisselaksjonen i Beslan

Russland har strategiske og geopolitiske interesser i Kaukasus-området, sier den tsjetsjenske parlamentarikeren Tourpal-Ali Kaimov til Utrop. Han mener det var russisk sikkerhetspoliti som sto bak gisseldramaet på en barneskole i Beslan der 326 mennesker mistet livet.

Utrop møter lederen for det tsjetsjenske Frihetspartiet, Tourpal-Ali Kaimov i blokkleiligheten hans på Brynseng i Oslo. De dramatiske hendelsene på barneskolen i Beslan i Nord-Ossetia, øst for Tsjetsjenia har gått sterkt inn på han.

– Det tsjetsjenske folket har en medfølelse som ingen andre for den tragedien som har rammet nord-osseterne. Siden den første krigen i 1994 har vi mistet 42 000 barn. Det er som om det skulle hendt oss, sier Kaimov. Han mener solidariteten også går den andre veien.

– Presidenten i Nord-Ossetia gikk ut av et møtet i parlamentet i protest da Putin ville starte den andre krigen i Tsjetsjenia. Mange tsjetsjenske flyktninger har fått være hos det ossetiske folk. Vi som bor i Kaukasus har alle opplevd den russiske undertrykkelsen på kroppen, sier Kaimov.

Falsk gisseltaker
Han er ikke i tvil om hvem som sto bak den tragiske gisselaksjonen.
– Det samme skjedde i Beslan som i Dubrovka-teateret i 2002: Russisk sikkerhetspoliti sto bak. Det er ingen hemmelighet. Alle i europeisk etterretning vet dette, men ingen snakker om det, sier Kaimov.

Han forteller at det etter gisselaksjonen i teateret kom fram at en russisk dobbeltagent ved navn Terkibayev, var med på å framprovosere aksjonen. Også i forbindelse med gisselaksjonen i Beslan mener Kaimov at russiske myndigheter bevisst forvirrer og holder tilbake informasjon.

– Han som liksom skulle være en av gisseltakerne, mannen som sto fram på tv og hevdet at han hadde handlet på ordre fra Aslan Maskhadov og Sjamil Basajev, har vært i fengsel i tre år. Hvordan kan han ha kommet seg til Beslan?

Olje
Kaimov mener gisselaksjonen er en del av russernes strategi for å få bedre tilgang til oljeressurser.
– Målet for russerne er å skille ut Sør-Ossetia fra Georgia og øke sin innflytelse i Kaukasus-området. Det er strategisk i forhold til å få kontroll med olje fra det kaspiske hav.

– Offisielt er Bush og Putin nå allierte i kampen mot terror. Men egentlig handler det om at de ønsker mest mulig innflytelse i dette området. Ofrene blir folkene i Kaukasus. De europeiske landenes oljeinteresser hindrer dem i å snakke om disse tingene. Det eksisterer en dobbeltmoral. Så lenge de europeiske landene fortsetter med denne dobbelmoralen, vil det heller ikke bli noen fredelig løsning på Tsjetsjenia-konflikten.

Kaimov forteller om et debattprogram med norske politikere på tv etter tragedien i Beslan hvor programlederen stilte spørsmålet om hva de syntes om alliansen mellom Putin og Bush.

– Jan Petersen sa at det var en bra allianse, og jeg forstår at han må si det som utenriksminister, men hun fra det sosialistiske partiet sa det eneste riktige. Nemlig at Bush, Putin og Sharon styres av felles ambisjoner. Hvis denne unionen får lov til å fortsette, vil det være terrorister overalt.

Grunnlov
Kaimovs mobiltelefon ringer flere ganger under intervjuet. Det er estisk tv, som vil ha hjelp til å få tak i ulike medlemmer av det tsjetsjenske parlamentet. Han holder kontakten med de andre parlamentsmedlemmene, som han ble valgt inn sammen med etter den første krigen i 1997. De har ikke vært samlet siden 1999, men i løpet av de to årene fikk Tsjetsjenia en demokratisk grunnlov.

– Det er Frihetspartiets fortjeneste at vi fikk den grunnloven, sier Kaimov.
– Den er basert på den litauiske grunnloven, som igjen er basert på grunnlovene fra Norge og Finland. Det er få som vet at tsjetsjenerne har en grunnlov som vi har fått fra skandinaviske land.

Han går og henter en perm og tar ut grunnlovsdokumentet fra en plastmappe:
– Den tsjetsjenske republikken er en suveren, uavhengig og demokratisk rettsstat, leser han høyt.

Selvmordsbombere
På spørsmål om hvordan livet er i Tsjetsjenia er nå, svarer Kaimov at ingen har noe normalt liv i Tsjetsjenia nå.

– Tsjetsjenia er et land på størrelse med Telemark fylke. Før den første krigen bodde det en million tsjetsjenere der. Nå er det bare 700 000 igjen. Hovedstaden Groznyj er mer eller mindre jevnet med jorden. 50-75 prosent av landsbyene og tettstedene er også jevnet med jorden. Tenk deg å leve i telt om vinteren? Folk har ikke mulighet til å bygge bolig, og de er plaget med tuberkulose og en rekke andre sykdommer. De har ingen jobb å gå til, og overalt er det russiske soldater, forteller Kaimov.

Situasjonen i Tsjetsjenia har fått flere kommentatorer til å dra en parallell til okkupasjonen av Palestina. Kaimov er uenig i en slik sammenligning.

– Hva kan det være felles? Der er det en konflikt om territorier. Her er det snakk om tilgang på olje. Tsjetsjenia er jo heller ikke de eneste utbryterne i dette området. Også Nagorno Karabakh og Ingusjetia har ført en selvstendighetskamp, sier Kaimov.

– Men virkemidlene som brukes i kampen, da tenker jeg særlig på bruken av selvmordsbombere, er ikke det noe tsjetsjenerne har til felles med palestinerne?
– Først og fremst vil jeg si at slike handlinger er umulige å rettferdiggjøre, sier Kaimov.

– Jeg vil igjen understreke at Israel/Palestina-konflikten er en territorial konflikt, hvor begge parter bruker religionen i sin argumentasjon, sier han.

Fred?
Mange vil hevde at også de tsjetsjenske separatistene aktivt bruker religionen. Man snakker om at Tsjetsjenia-konflikten er blitt ”islamisert”. Krigsherren Sjamil Basajev som er ettersøkt for udåden i Beslan er en radikal islamist med venner i Saudi-Arabia. Russiske myndigheter har for lengst stemplet han som deres ”Osama bin Laden”. De har utlovet 300 millioner rubler i dusør til den som ”nøytraliserer” han.

– Hva med Basajev, og hva vil skje med han?
– Han vet jeg ingenting om, svarer Kaimov.

– Hva med Aslan Maskhadov, som også nå er etterlyst?
– Aslan er en helt annen type. Han er en intellektuell som er valgt av folket. Skal det bli fred kan man ikke bruke maktens språk, sier Kaimov.

Han håper på at OSSE eller FN snart vil ta initiativ til mekling mellom Russland og Tsjetsjenia. Han har tro på at Norge kan gjøre en god meklingsjobb.

– Norge fikk til en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Det er ikke Norges feil at de ikke klarte å overholde den.
– Det viktigste nå er ikke hva som skjedde i Beslan, men at vi kan få fred i framtiden. Jeg vil heller ha en dårlig fred enn krig. Men så lenge det sitter folk i den russiske regjering som ønsker enevelde, og vil styre over Kaukasus, så blir det ikke fred.