Faste- og festetid

-Slanker du deg?, spør en kollega meg i det jeg kommer til lunsjmøte, men ikke spiser lunsj. -Hvorfor kommer du ikke til lunsj lenger? Liker du oss ikke lenger, sier en annen kollega. Nå må du ikke glemme å spise. Kom og spis lunsj nå, sier en tredje. Det er ikke den første ramadan jeg opplever dette. Hvert år er det det samme. Jeg er oppgitt over all uvitenheten og svarer tålmodig at jeg faster. -Å sier du det. Det må du fortelle mer om, sier de nysgjerrige kollegaene mine. Og det gjør jeg med glede.

Kjøp abonnement eller logg inn for å lese videre!

Tidligere abonnenter: Hvis du er abonnent fra før bruker du epostadressen som brukernavn. Passordet er: utrop

Nye abonnenter: Du bruker passord og brukernavn som du registrerte abonnementet med for å logge inn.