Faste- og festetid

-Slanker du deg?, spør en kollega meg i det jeg kommer til lunsjmøte, men ikke spiser lunsj. -Hvorfor kommer du ikke til lunsj lenger? Liker du oss ikke lenger, sier en annen kollega. Nå må du ikke glemme å spise. Kom og spis lunsj nå, sier en tredje. Det er ikke den første ramadan jeg opplever dette. Hvert år er det det samme. Jeg er oppgitt over all uvitenheten og svarer tålmodig at jeg faster. -Å sier du det. Det må du fortelle mer om, sier de nysgjerrige kollegaene mine. Og det gjør jeg med glede.

Fastemåneden ramadan er den niende måneden i det muslimske måneåret og kommer alltid 11 dager tidligere for hvert år (i år er det fra 15. oktober til 15 november, fra rundt seks om morgenen til seks om kvelden, da er det fest). Denne måneden er spesiell, på grunn av at den hellige skriften Koranen ble åpenbart i denne måneden.

Å faste betyr at man må avstå fra å spise, drikke, røyke og fra seksuell aktivitet fra soloppgang til solnedgang. Gravide, mødre som ammer, syke, reisende og kvinner som har menstruasjon er fritatt fra fasten, men de må ta igjen de forsømte dagene senere. Derimot må ikke de mentalt syke, de som er veldig gamle eller barn under 12 år faste. Målet med å faste er blant annet å vise kjærlighet til Gud og dermed komme nærmere Ham.

Ved å faste får man også bedre selvkontroll og i tillegg til å rense kroppen sin, renser man også sitt sinn. Man kan føle hvordan de fattige har det og på den måten kan man bli bevisst på hvor godt en selv har det. Fasten fører også til at muslimer føler enhet med hverandre, fordi de fleste muslimer over hele verden følger ramadan. Det er påbudt for muslimer å faste under ramadan og frivillig å faste hver uke på mandager og torsdager. Og det er forbudt å faste på fredager utenom ramadan og på to høytidsdager som kalles for Id-ul-fitar (Id) som kommer i slutten av ramadan og Id-ul-adha som kommer etter pilegrimsreisen.

Når ramadan er over etter 30 dager, er det en stor feiring. Man sender Id-kort (som minner om julekort) til venner og familie og utveksler gaver. For det meste gir man pengegaver som kalles for idi. Alle får nye klær til Id. Spesielt kvinner pynter seg med vakre klær, smykker og tar henna (en planteblanding som gir farge) på hendene. Menn drar til moskeen for å be den spesielle id bønnen. Om kvelden spiser man masse god mat, inviterer hverandre på besøk og serverer søtsaker. Id varer i tre dager, men hos oss pleier vi bare å feire den første dagen. Det er forskjellig fra familie til familie hva man gjør under ramadan. Hos oss gleder man seg til ramadan hvert år. Det er som om familien kommer nærmere hverandre. Vi våkner opp en time før soloppgang (ved seks tiden i år) og spiser frokost sammen. Det er noe vi nesten aldri gjør på hverdager ellers. Og frokosten består ikke av det vi vanligvis pleier å spise. Det skal være noe mettende slik at vi ikke blir fort sultne.

Vi spiser paratha som er pannekakelignende brød som blir stekt i smør. Det spiser vi med vanlige pakistanske retter som enten er laget av grønnsaker, kjøtt eller kylling. Etter frokosten skynder vi oss, pusser tennene og slår fast i våre sinn at nå skal vi faste og holde oss borte fra alt som bryter fasten hele dagen fram til solnedgang.

Deretter ber vi den første av de fem bønnene muslimene skal be om dagen, Fajir. Den andre og den tredje bønnen som kalles for Zoher og Asar, kommer midt på dagen ved ett og totiden. Så går vi til hver vårt, noen på jobb og andre til skolen. Her i Norge er vi litt heldigere enn de av slektningene våre som bor i andre land. Dagene her er så korte om vinteren at det ikke er så lenge å vente til solnedgang. Men når ramadan kommer om sommeren (hver 33. år), blir dagene veldig lange. De fleste av oss er fortsatt på jobb eller på skolen, når fasten åpner. Ved ca. halv firetiden er det solnedgang og vi bryter fasten med en daddel. Dette gjør vi for å følge tradisjonen etter Profeten Muhammed (fred være med ham).

Man lurer sikkert på hvordan det er for muslimer som bor i Tromsø, hvor det er midnattssol om sommeren og formiddagsnatt om vinteren. Det er flere løsninger, men den enkleste er at man kan bryte fasten når det er solnedgang i den nærmeste byen. Til middag har vi også spesielle matvaner under ramadan. Vi spiser ofte litt frukt og snacks før selve middagsretten. Samosa er en av de mest populære snacksene vi lager ved spesielle anledninger. Det er et trekantet stykke som blant annet er fylt med erter, poteter og ulike krydder. (Har du lyst til å smake kan du forsøke den fabelaktige oppskriften min som du finner på neste side.) Etter å ha spist, ber vi den fjerde bønnen Maghrib som skal bes etter solnedgang.

Under ramadan er det vanlig at slektninger inviterer hverandre til middag, for å åpne fasten sammen. På den måten forsterkes familiebåndene. Litt lenger ut på kvelden er det tid for den spesielle bønnen som man bare bes under ramadan. Den kalles for Taraweeh og kvinner og menn leser den enten hver for seg eller i rene manne- eller kvinnegrupper. Man kan lese den samtidig med dagens siste bønn som kalles for Isha eller for seg. Slik avsluttes en fastehverdag hos oss.

Jeg husker fra grunnskolen at tre andre innvandrerelever og jeg skulle til en skole uten innvandrere, for å holde foredrag om kulturene våre. Det var så overraskende for oss at de ikke visste noe om oss i det hele tatt. Den innvandrerløse skolen hadde bedt om hjelp for å øke sine elevers kunnskap om innvandrere. I denne som i mange andre sammenhenger er det hårreisende å se hvor lite vi vet om hverandre.

Mitt inntrykk er at det for det meste er den eldre generasjonen i Norge som har lite kjennskap til de andre kulturene i Norge. Det skyldes sikkert at de ikke hadde undervisning i andre religioner enn kristendom, da de gikk på skolen. Men hvem som er mest åpen eller mest tolerant overfor “de andre” avhenger ikke bare av alder. I denne sammenhengen bør media innse hvilken viktig rolle de spiller.

Fordommer skapes oftest av uvitenhet. Jeg synes at man bør ta seg tid til å prøve å finne ut mer om kulturene til folk, før man dømmer. Og selv om man er uenig med hverandre, er det viktig å vise hverandre respekt og å gi aksept for det som er annerledes.

Dagens ungdom får mye mer kunnskap om andre kulturer gjennom skolen enn sine besteforeldre, og kanskje også enn sine foreldre. Likevel synes jeg at vi innvandrere bør bli flinkere til å fortelle om våre kulturer til vår omgangskrets. Bare slik kan vi fjerne de fleste fordommene som oppstår i samfunnet om våre kulturer. Ved å gi innsyn i vår annerledese norske virkelighet, kan vi gi flere nordmenn et riktigere bilde av hvem vi er.

Ramadan er en prøvelsestid for enhver muslim. Den som klarer å motstå fristelser gjennom fasten og ber til Gud, får tilgivelse for de synder man har begått. I slutten av ramadan føler man seg som en bedre muslim og har større viljestyrke og selvkontroll enn før. Familie og venner kommer nærmere hverandre og man blir kvitt noen overflødige kilo i samme slengen.

Kjære leser, jeg håper du forstår mer om kulturen til muslimer som bor i Norge nå enn du gjorde før. Kanskje vil denne artikkelen også føre til at flere forstår hvorfor jeg plutselig ikke kommer til lunsj lenger til neste år. Men uansett svarer jeg også da med glede på nysgjerrige spørsmål, for det er den beste medisin mot fordommer som gjør at vi blir redde for hverandre!

Fortsatt god ramadan til noen og snart god jul til dere andre.

FAKTA
Noshins fabelaktige samosa!

Til deigen trenger du:
1 kg hvetemel
200 g smør
1 l vann

Til fyllet må du ha:
1 boks erter
3 store kokte poteter
1 løk
2 grønne chili

Av krydder trenger du:
1 ts rødt chilipulver
2 ts salt
1 ts gharam masalakrydder
1 ts tandoori masalakrydder
1 ts dhanya masalakrydder
1 ts hvitløkspulver

Slik går du frem for å lage deigen: Finn fram en bolle. Ha i hvetemel og 1 ts salt. Smelt smøret og bland det i vann. Bland væsken med det tørre og lag en jevn deig. La deigen stå i ca. 20 minutter. Fyllet lager du slik: Hakk løk, poteter og de grønne chiliene i småbiter. Ha ertene i en bolle, tilsett løken, de grønne chiliene og potetene. Bland sammen. Til slutt tilsetter du 1ts av alle krydrene og blander alt godt sammen igjen. Nå er fyllet klart.

For å lage selve samosaen gjør du følgende: Del deigen i ca. 10-15 emner. Kjevle dem ut til små pannekaker og del dem med kniv på midten. Fordel fyllet på “pannekakehalvdelene”. Ta litt vann langs kanten av halvdelene og løft den øverste kanten til den nederste kanten. Press på kantene slik at fyllet blir lukket inni. Nå får det en trekantet form, som betyr at det er klart til steking. Varm så mye olje i stekepannen at du kan dyppe samosaene nedi den. Pass på at det ikke blir for varmt. La samosaene steke til de blir brune. Server med ketchup til. Bon apetit!