Chiles grunnlov i reformprosess

President Lagos og hans sentrum-venstre koalisjon søker støtte i senatet for å gjøre ytterligere endringer i grunnloven fra 1980, en grunnlov forbundet med det gamle regimet.

Som et nytt ledd i den nasjonale gjenforeningsprosessen, en prosess hvor presidenten har samlet koalisjonen og deler av høyre-opposisjonen, vil han og regjeringen gjøre modifikasjoner på landets grunnlov.

Grunnloven fra 1980 er Chiles gjeldende og svært omstridt, ofte kalt for «pinochetismens grunnlov». Etter militærjuntaens maktovertagelse tok man for seg oppgaven med ny landsforfatning, et arbeid som tok sju år og hvor juntaen også inviterte flere sivile sympatisører. Grunnloven ble vedtatt og ratifisert i slutten av 1980, etter folkeavstemningen som gav Chiles tidligere statsoverhode åtte nye år ved makten.

Landsforfatningen er omstridt av flere grunner. Først og fremst grunnet amnestilovene som beskytter militærregimets brudd på menneskerettighetene fram til 1980 og har gitt immunitet til regimets støttespillere, så vel sivile som militære.

Fra regjeringens side ønsker man en modifikasjon i militærmaktens rolle i det sivile liv. Sjefen for de væpnede styrker, samt landets politisjef skal kunne avsettes av presidenten før mandatperioden om ønskelig.

I skrivende stund debatteres det også om å fjerne grunnlovsendringen fra 1988, som tillot livstids-og langtidssenatorer. Klausulen stilte Pinochet og de militære som betingelse etter regimets nederlag i folkeavstemningen samme år, og gjeninnføringen av sivilt styre. Som et annet viktig moment må man også ta med reformprosessen i statsborger-loven. Grunnloven fra 1980 inneholder en restriktiv statsborgerlov, og ses også på som nok et arv fra Pinochet-tiden, ettersom loven har, om ikke hindret så gjort det vanskelig for barn av eksil-chilenere å få sine foreldres nasjonalitet.

Spesielt vanskelig har det vært for eksil-chileneres barn hvis foreldre fikk fratatt nasjonaliteten. I det nye forslaget vil barn av chilenere som bor utenlands kunne få chilensk pass så lenge de oppholder seg et år i landet.

Koalisjonen vil likevel få motstand i Chiles lovgivende forsamling, i hvert fall på en del av forslagene. Størstedelen av høyrepartiene har gått med på forslaget om å fjerne langtids-og livstidssenatorene. Men forslagene om å erstatte disse senatorene med flere folkevalgte, samt en endring av valgloven vil verken partiene RN og det enda mer konsevative UDI høre om.

Til det er forslagene såpass uspiselige at det ikke er snakk om for høyresidens representanter om å komme i forhandlingsposisjon.

6. oktober tok sted det første møtet mellom regjeringskoalisjonen og representantene for høyre-opposisjonen i Senatet, hvor man oppnådde enighet i de fleste punktene. Innenriksminister Jose Insulza og senatspresident Hernan Larraín signerte den første bindende avtalen.

Chilenske medier skiller kraftig mellom de ”harde` og de ”myke` reformene og beskriver reformprosessen som en kompromissgang mellom koalisjon og opposisjon, hvor ”hardt gjøres mykere`. Nå venter en ny høring, hvor datoen er ikke fastsatt.

Tross det som kan bli en lang og tøff prosess, hvor en avgjørende avstemning i Senatet ventes om noen måneder, uttrykker man stor optimisme fra regjeringshold. I en pressemelding utgitt av regjeringskanselliet heter det:
«Rammen for avtalen representerer ikke bare senatorenes politiske vilje men også at man binder seg til lovgivende prosessen som vil følge. Regjeringen forplikter seg til at avtalen sikres og gjennomføres konkret gjennom den lovgivende maktutøvelsen».