– Fokus på etnisitet gir forutsigbare resultater

Ved Universitetet i Oslo finnes mer enn 1 400 publikasjoner om flerkulturelle spørsmål - en skulle tro det meste var blitt forsket på. Men som seminarrekken i regi av forskningsprosjektet HUMSAM - kulturell kompleksitet i det nye Norge viser, er det fremdeles mange hvite flekker. Og med et nytt fokus er det ikke minst viktig å komme bort fra etnisitet som den dominerende forklaringen på alt.

Som Utrop tidligere har skrevet (nr. 6, 2004), er det viktig for prosjektleder Thomas Hylland Eriksen å rette søkelys på andre identiteter enn etniske. Vår identitet er jo mer sammensatt enn som så: Noen ganger er det viktigere at vi er arbeidere eller aksjemeglere, ung eller gammel, by- eller bygdemenneske mann eller kvinne – enn at vi er oppvokst i Irak, Bosnia eller Norge.

Under prosjektets åpningskonferanse sa kultursosiolog Mehmet Ümit Necef, fra Odense Universitet seg enig med Hylland Eriksen: – Fokuset på etnisitet gir forutsigbare forskningsresultater, sa Necef, og foreslo et såkalt urbanteoretisk perpektiv på mangfold.

For urbanteoretikerne (byforskere) er byen per definisjon en verden av fremmede som ikke kjenner hverandre – uavhengig av ens etnisitet eller nasjonalitet.

Viktigere er at en er fremmed og derfor kanskje befinner seg i en mindre fordelaktig situasjon i forhold til andre som på grunn av lengre botid har kunnet bygge opp et sosialt nettverk.
Tillit og integrering
Et annet interessant perspektiv presenterte statsviter Bo Rothstein fra Gøteborgs Universitet. Det er begrepet tillit. Han sa at gjensidig tillit er avgjørende for et velfungerende samfunn. – Hele samfunnet vinner på at alle er med og samarbeider. Men hvis en ikke kan stole på at den andre gjør sitt, kan det være rasjonelt å ikke samarbeide.

Han har sammenlignet forholdene i flere land og funnet ut at integreringen av menneskene i et samfunn avhenger av hvor godt staten fungerer. Det er staten selv som skaper tillit (eller ikke):
– Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjonene fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc).

At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byrakråti og en politikk basert på likhet, der alle har sin plass, sa han.

Hvor viktig er religion?
I de påfølgende seminarene sto ett tema sentralt: religion. Teolog Oddbjørn Leirvik er en sentral person i dialogen mellom de forskjellige religionene og forfatter av blant annet “Religionsdialog på norsk” – en bok som kom ut i 2001.

Leirvik sa at en mangler inngående kunnskap om forholdene mellom religionene. Det er nemlig bare blitt forsket på hver religion hver for seg. Han har observert at religionene blir mer og mer polarisert.

Polariseringen skjer ikke mellom kristne og muslimer, men innenfor hver religion: Moderate muslimer har ofte mer til felles med moderate kristne enn med ytterliggående muslimer. Det er jo en grunn for at mange muslimer har meldt seg inn i KrF.

Et annet område det er blitt forsket lite på er religionens betydning for menneskenes hverdagsliv, fortalte Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog ved institutt for kulturstudier i Oslo.
Kunnskapsmangelen blir tydelig i lovforslag som ekteskapsloven, som ble vedtatt i fjor sommer. Endringene går blant annet ut på at brudefolk hver for seg skal erklære at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

Jøder, hinduer, sikher, katolikker og muslimer oppfatter stortingsvedtakene som et inngrep i religionsfriheten – og bruker begreper som kunnskapsløst, naivt, en fornærmelse, bortkastet og en skam. Lite er dessuten kjent om rettsoppfatningene i de ulike religiøse trossamfunnene, og det er blitt lite debattert i hvilken grad de utfordrer det norske rettssystemet, sa rettsviter Anne Hellum.

Prosjektets seminarer er åpne. Programmet fins på www.culcum.uio.no