– Ikke kast oss på gata!

”Vi trenger vern! Ikke kast oss på gata! ” Teksten på plakatene til de etiopiske flyktningene som sultestreiket i Oslo domkirke var ikke til å ta feil av. Det var en bønn om hjelp.

De hadde samlet tomflasker og spist matrester fra søppelkasser for å overleve. Noen av dem hadde bodd på gata i Oslo i flere måneder. Avslag på asylsøknader medfører nå utkastelse fra asylmottak over hele landet. Mange av dem som blir kastet ut får ikke penger til mat.

Ble spyttet på
Ingen penger, ingen tak over hodet. Hjemløse flyktninger kom 25. oktober til domkirken i Oslo for å søke beskyttelse og hjelp. De ønsket å få norske myndigheter til å reagere på situasjonen for etiopiske flyktninger.

– Fire dager sultestreiket vi foran Oslo domkirke. Mange nordmenn stoppet og spurte oss om hvorfor vi sto akkurat foran deres kirke. Det var mange som spyttet på oss og skrek at vi ikke måtte stå foran deres kirke, men heller reise tilbake dit vi kommer fra, forteller den etiopiske jenta Liyya Kenea Boruu (21). 13 etiopiske flyktninger fikk lov til å komme inn i domkirken, mens andre ble stoppet i døra.
– Jeg ville også gjerne inn i kirken, der inne var det så godt og varmt. Men jeg fikk ikke lov til å komme inn. De sa det ikke var plass til alle, forteller Ifto Olana Tarfa (26).

Fortalte hun var sulten
Hun fikk det endelige avslag på asylsøknaden sin, men forlot ikke landet innen utreisefristen som politiet hadde satt. Derfor mistet Ifto Olana Tarfa i september plassen på asylmottaket. Jenta reiste fra Sørlandet til Oslo. I hovedstaden ble hun boende gata. Ofte sov hun på Oslo S. Olana sultet. Full av skam plukket 26-åringen tomflasker i søppelkasser. Flaskene ble pantet i butikken og hun fikk noen småpenger til å kjøpe brød. Men sulten gnaget. Alene i Oslo – uten familie eller bekjente – og ikke en krone. Av og til traff hun tilfeldigvis etiopiere i byen. Da henvendte hun seg til dem og fortalte at hun var sulten. Hun fikk litt hjelp og mat.

Det er solidaritet i Etiopia. Menneskene fra det afrikanske landet hjelper landsmennene sine så godt de kan. Mange av etiopierne Olana har truffet i Oslo, er selv hjemløse etter å ha mistet plass på asylmottaket. Noen av dem har bodd på gata i flere måneder.

Nektet å prostituere seg
– Jeg fikk tilbud fra en mann jeg tilfeldigvis traff på gata om å jobbe som prostituert, men jeg nektet dette. Hvis jeg måtte ha fortsatt å være hjemløs i Oslo, hadde jeg blitt nødt til å si ja til prostitusjon, fordi norske myndigheter hadde tvunget meg til det, sier en trist Olana. Olana Ifto Tarfa klarte ikke å være hjemløs lenge. Hun ringte til Birkelid asylmottak, der hun hadde blitt kastet ut fra og fortalte at hun verken ikke noen plass å bo eller penger. Hun fikk gledelig beskjed om at hun kan komme tilbake igjen for å bo på asylmottaket – noe hun takket ja til. Hvor lenge Olana kan fortsette å bo på mottaket er uklart. I et brev fra Utlendingsdirektoratet heter det at ”tilbud om plass i mottak gjelder fra det søkes om asyl og til dato for bosetting i kommune eller til utreisefrist fastsatt av utlendingsmyndighetene.” I samme brev fra UDI datert 3. september 2004, bes Olana Ifto Tarfa om å forlate mottaket innen to uker etter at hun har mottatt brevet.

”Hvis du ikke forlater mottaket, vil det være namsmyndighetens ansvar å gjennomføre utflyttningen, eventuelt med bistand fra politiet. ” Ifølge ovennevnte brev mister også den etiopiske jenta alle økonomiske ytelser.

– Gud er den samme
Olana Ifto Tarfa kom til Norge i 2002 fordi hun hadde politiske problemer i Etiopia. Hun tilhører en minoritetsgruppe som snakker Oromo, mens hovedspråket i Etiopia er Amharisk. Olana følte seg diskriminert i sitt eget land og hadde ingen rettigheter. Hennes religion er luthersk-protestansk.

– Jeg kom til domkirken som er min kirke. Jeg er luther-protestansk, og søkte beskyttelse hos Gud. Jeg hadde opplevd så mange urettferdigheter i Norge, og jeg kom til min kirke. Men dessverre slapp jeg ikke inn. Det var ikke plass til alle. Jeg fikk beskjed om at det bare var ett toalett der og ikke nok benker til alle for å sove. Men Gud er den samme uavhengig om kirken ligger i Etiopia eller Norge. Jeg har grått veldig mye i det siste, det er ingen som hjelper meg eller bryr seg om meg her i Norge, fortviler Olana Ifto Tarfa.
– Hvordan klarte folk å spytte på oss og si at vi må gå bort fra deres kirke? Dette er også vår kirke, jeg tror på samme religion som nordmenn, sier hun.

Sov på benkene
Etiopiske Liyya Kenea Boruu (21) er en av de ”heldige” etiopiske flyktningene som fikk mulighet til å komme inn i domkirken.
– Vi sov på benkene. Det var varmt og godt, mye lys. Vi fikk tilbud om mat og drikke, men vi nektet fordi det var sultestreik. Vi ønsker at norske myndigheter skal bry seg om våre problemer. Hvis ikke jeg får være i Norge, skal jeg reise til et annet land, for eksempel Canada. Men vi er mennesker og kan ikke sulte eller sove på gata. Vi blir tvunget av Utlendingsdirektoratet til å prostituere oss fordi vi ikke får noen økonomisk støtte til mat og ikke noe sted å sove. Vi vil ikke ha et slikt liv, men vi har ikke noe annet valg, forteller Liyya Kenea Boruu.
Liyya Kenea Boruu har følt seg veldig dårlig, hun har grått mye i det siste og blitt stresset på grunn av sin uklare situasjon. Hun har fått ett avslag på asylsøknaden sin og ikke hørt noe mer. Hun er i tvil om hun orker å leve lenger i uvisshet. Hun mottar økonomisk støtte på 2 790 kroner i måneden, fra den betaler hun 400 kroner per måned til et voksenopplæringssenter der hun lærer norsk. 489 kroner går med i måneden til månedskort for buss for å reise til skolen for å lære norsk. Resten er til mat, men det er ikke nok, og Liyya er ofte veldig sulten.

– Nesten alle får avslag
– Jeg er sliten av den situasjonen jeg befinner meg i. Jeg har fått ett avslag på asylsøknaden min, men etter dette har jeg ikke fått noe svar fra UDI, sier hun fortvilet.

– Jeg mister håp. Vi er så mange etiopiere som søkte asyl i Norge, men uansett av hva slags grunn vi har for å søke asyl, får nesten alle av oss avslag.

Liyya ble syk i løpet av de fire dagene hun bodde i domkirken. Hun måtte på legevakten og få medisin mot hodepine. Men neste dag følte hun seg veldig dårlig og ble kjørt fra kirken til Ullevål sykehus hvor hun ble innlagt. I løpet av den ene dagen hun var der, ble det gjennomført en helsesjekk av henne. Legene ba henne om å spise noe, men hun nektet. Blodprosenten var lav, noe som kunne være livsfarlig.

Ut av domkirken
Torsdag 28. oktober, fire dager etter at de 13 etiopiske flyktningene ”flyttet” inn i domkirken, ble de kjørt til medisinsk kontroll før de ble transportert til Fredensborg bosenter i Oslo – et sted for bostedsløse personer. Der fikk hver av de ”heldige” flyktningene rom, mat og varme. De fikk beskjed om at de skulle bo der til mandag 1. november. Like før Utrop gikk i trykken fikk avisen snakke med seksjonsleder for Fredensborg bosenter, Reidar Christensen, som sa at flyktingenes videre tilbud i forhold til å få tak over hodet blir sentralt styrt fra Rådhuset i Oslo. Det eneste som var klart var at de skulle få bli boende på Fredensborg bosenter til tirsdag 2.november.

Men hva som skjer med flyktingene som fremdeles sover på gata og spiser matrester som andre har kastet i søppelkassene, er helt uavklart. Hvem er ansvarlig for dem? Utrop følger denne saken videre.