Halloween – en fest for handelsstanden

På runden Utrop tok denne kvelden møtte vi flere barn som var ute for å samle inn godteri. Små flaggermus og vampyrer, som skrek og skremte forbipasserende, sirkulerte i gatene.

Halloween kommer opprinnelig fra Irland, men ble importert til USA av irske innvandrere. Halloween feires natt til Allehelgensdag,

All Hallows Day på engelsk. Natten før denne dagen ble kalt All Hallows Eve, derav navnet Halloween. Samhain er et annet navn på feiringen, den markerer at sommeren er omme.

Rampestreker
Halloween er en feiring av de døde. Ifølge troen feier magiske styrker over jorda denne dagen.

Når barn i USA går fra hus til hus sier de ”Trick or treat”, som betyr at hvis de ikke får noe godteri fra verten, skal de gjøre rampestreker, som for eksempel å kaste egg på vinduene.

Ifølge en artikkel publisert i bladet Tromsø har Norge en spesiell tilknytning til Halloween. 31. Oktober 1589 samlet djevelen og noen trollkvinner seg i sammensvergelse mot Skottlands konge, James VI, i den lille byen North Berwick i Skottland.

Gjennom trolldom skulle de forhindre ham fra å få barn. James VI skulle gifte seg med prinsesse Anna fra Danmark, men ved hjelp av hekseriet kontrollerte heksene sjøen og prinsessen greidde ikke å komme seg til Skottland, men havnet i Norge. Derfor kom kong James VI til Oslo og de giftet seg her. Det var mange heksejakter i Skottland på den tiden.

Kommersiell feiring
Det er imidlertid den kommersielle siden av Halloween som er mest fremtredende i dag. I en artikkel på Handels- og Servicenæringens Hovedorganisajons nettside heter det bla:
– Salget av Halloween-produkter økte jevnt og trutt etter den første lanseringen i 90-årene, for virkelig å ta av for enkelte i 2000. Salget omfatter alt fra godterier og gresskar til drakter og utstyr både til barn og voksne, opplyser direktør Thomas Angell i HSH. En ringerunde blant HSHs medlemmer viser at de fleste regner med at salget nå er i ferd med å stabilisere seg.

– Dermed føyer Halloween seg inn i rekken av anledninger og høytider som bidrar til økt omsetning i handelen. Men varemessig skiller ”Halloween-handelen” seg fra de andre anledningene. Både jule-, påske- og 17. mai-handelen har det til felles at det meste av det som kjøpes av ski, skøyter, klær og sko har verdi og anvendelse i lang tid fremover. Halloween-produktene derimot brukes stort sett bare der og da. Få går i heksedrakt med gresskar på hodet til hverdags, bemerker Thomas Angell.

Like stort som julehandelen
Takket være Halloween er oktoberomsetningen i en spesialforretning i Oslo sentrum blitt like stor som desemberomsetningen. Kronåret var 2000, da hadde forretningen lang kø på gaten.

Siden er det mange som har tatt opp konkurransen, spesielt leketøysforretningene. Produktene er derfor flyttet fra barneavdelingen til festavdelingen hvor tenåringene utgjør en stor kjøpegruppe, men hvor også mange voksne finner veien.
På en vanlig lørdag omsetter festavdelingen for mellom 30 000 og 50 000 kroner, mens de 31. oktober 2003 endte på hele 265 000 kroner. I alt representerte salget i forbindelse med Halloween ca to millioner kroner.

Ikke alle kjøper ”skumle” ting som skjelettdrakter, spindelvev og flaggermus. Mange kjøper vanlige karnevalsrekvisitter slik de gjør i USA.

Leketøyskjeder HSH har snakket med bekrefter at salget har vokst jevnt siden lanseringen for noen år siden. Økningen fra 2001 til 2002 var spesielt merkbar, en tilsvarende økning forventes også i år.