Organisasjonen deres heter Change The World eller Forandre Verden og holder til i Sagene Samfunnshus i Oslo. Til sammen har den rundt 60 medlemmer. Under Globaliseringskonferansen presenterte de noen av prosjektene sine. Det var ett av disse seminarene der deltakerne etterpå sto lenge og tenkte og diskuterte med hverandre, inspirert og provosert av det som hadde blitt sagt.
Mens andre organisasjoner roper etter penger og revolusjoner, har denne gjengen allerede skapt mange små alternative verdener – og det uten penger, oppstyr og byråkrati.
Både i Norge, i regnskogen i Sør-Amerika eller landsbyer i Senegal har de vært med på å starte opp økolandsbyer, det vil si små lokalsamfunn som driver økologisk jordbruk og er selvforsynt med lokal energi. Men målet er ikke bare å leve i takt med naturen, men å være del av et større fellesskap. Mange landsbyer har egne lokale penger, og innbyggere bytter tjenester mot hverandre: ” Jeg passer på barna dine, du reparerer sykkelen min.” Om du er fattig eller rik er ikke lenger avhengig av hvor tykk lommeboka er, men av evnene dine.
En vei ut av fattigdom
Ofte er sånne økolandsbyer en vei ut av fattigdom, forteller prosjektleder Claudio Madaune. Bare i Senegal finnes 350 økolandsbyer. Flere av medlemmene deres dro ned til hjemlandene sine og satte i gang konkrete prosjekter der.
Oppskriften til suksess? Kreativitet ved bruk av enkle materialer og tradisjonelle måter å leve på. Å jobbe på denne måten koster ikke særlig mye og det er lett å komme i gang. Under seminaret ble det vist bilder av hus som ble bygget av resirkulerte glassflasker. En kan bruke solenergi for å koke og steke mat. Eller hvorfor ikke produsere strøm selv – ved hjelp av ren muskelenergi? Alt er mulig. Madaune viste et bilde av seg der han sitter på sykkelen og tråkker og tråkker, for å få vaskemaskinen i gang..
– En venn som bor i en økolandsby i Los Angeles i USA, må sykle hver gang han vil se på TV, sier Madaune og trekker på smilebåndet.
– Dette er perfekt for folk som ser mye på såpeoperaer. Man får trent og slipper gå til treningsstudioet, sier han med henblikk på nordmennene i salen og ler.
Veksthus i en bygård
Også i Norge fins det noen få økolandsbyer, blant annet i Hurdal (ved Eidsvoll), Svartlamoen i Trondheim og Bergskog i Telemark. Økolandsbyens livsfilosofi – også betegnet som permakultur (“å skape bærekraftig lokalsamfunn ved å følge naturens mønster”) kan også anvendes i byene.
I Gøteborg har en bygget et veksthus midt i en vanlig bygård. Beboerne kan dyrke sine egne grønnsaker der. Tiltaket har ført til at beboerne er blitt bedre kjent med hverandre. På den måten har man redusert konflikter, hærverk og kriminalitet.
Veksthuset ble så populært som møtested at det er kommet opp planer om å starte opp en kafé der inne. Og nå vil alle flytte til denne bygården, fortalte samarbeidspartner Cris Butters fra Senter for bærekraftig natur og stedsutvikling (NABU) i Norske Arkitekters Landsforbund.
Hus som produserer energi
Butters fortalte om flere prosjekter i Tyskland, om plussenergihus i Freiburg som faktisk produserer mer energi enn de bruker til oppvarming og elektrisk utstyr, om et boligfelt i Hannover med null prosent utslipp av Co2 og om deltakende byplanlegging i Tubingen der til og med barna er dratt inn for å bestemme hvordan et nytt boligfelt skal se ut.
Plussenergihusene er ikke lenger dyrere enn konvensjonelle hus, sier han. Lista skole i Norge for eksempel er blitt bygd uten ekstra kostnader.
I Sagene bydel i Oslo er en i gang med å planlegge utformingen av en mer bærekraftig bydelsstruktur, som del av Agenda 21. Her prøver Forandre Verden å formidle økolandsbyens konsepter. Medlemmene av Forandre verden reiser mye rundt omkring og holder foredrag og kurs, i tillegg til å ha støttet og satt i gang prosjekter.
Få kontakt med hjemlandet
– I Norge har en ikke de samme problemene som i fattige land. Her sliter mange med ensomhet. Mange leter etter en mening i livet. Økolandsbyene løser mange av disse problemene, sier Mauricio Deliz til Utrop.
– Og ikke minst gir dette arbeidet innvandrerne en mulighet til å gjøre noe nyttig, få kontakt med hjemlandet og bidra til lokal utvikling, føyer han til.
Han innrømmer at 90 prosent av alle økolandsby-prosjektene mislykkes. Det høres kanskje ikke oppløftende ut, men Deliz sier at tallene for de store bistandsprosjektene ikke er bedre. Og der er det mye mer penger involvert.
– Det største problemet er menneskene som ikke lenger er så flinke å leve sammen, sier han. Ikke minst derfor holder de også sånne kurs som torsdag 25.november kl 19 i Sagene samfunnshus, med tittelen “Konsensus som metodeverktøy”.
Vil du vite mer, ta kontakt med Change the World på e-post adressen [email protected].
