Etter bølgene i Sør-Asia

Tsunamien i Sør-Asia tok livet av om lag 160 000 mennesker. Den alvorligste tsunamien før dette var i Japan i 1896 hvor 27 000 mennesker omkom under en religiøs festival. Fiskerne som var til sjøs under festivalen la ikke merke til noe unormalt før de kom hjem og fikk se ødeleggelse og alle de døde menneskene.

En Tsunami som har påvirket hele Europa skjebne skedde i 1755 i Portugal. Et Jordsjelv som ble målt til 8.7 på Richters skala, utløste en tsunami.

Bølger på mellom fem og ti meter ødela kystenområder i Spania, Portugal og Marocco. På den tiden var Lisboa den rikeste byen i hele Europa og naturkatastrofen svekket handelsunionen og forandret maktbalansen i hele Europa.

I dag blir langtidsvirkningen av slike naturkatastrofer enda mer kompliserte. Økonomiske og miljømessige endringer som følge av katastrofen vil det kunne ta flere år å rette opp.

Uerstattelige koralrev og mangrove områder ble ødelagt av tsunamibølgene. Det Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken sier at det er altfor tidlig å kunne si noe om hvordan økonomien i Sør-Asia og Afrika er påvirket. Bangladesh, Burma, India, Indonesia, Malaysia, Maldivene, Sri Lanka, Thailand, Seychellene, Tanzania, Kenya og Somalia ble rammet av naturkatastrofen andre juledag i større eller mindre grad.

Det at landsbyer ved Sri Lankas kyst ble ødelagt kommer til å spille en stor rolle i fremtiden.

For de mange småstedene som levde av fiske og handel, hvor båt var nødvendig både som inntektskilde og som transportmiddel, blir situasjonen enda mer alvorlig.

Fiskebåtene var ofte den største eller eneste inntektskilden, og det kommer til å ta ekstra lang tid å bygge opp livsgrunnlaget på nytt.

Når det i tillegg er ødelagte veier og det ikke finnes kommunal transport vil det å flytte på seg for å skaffe jobb et annet sted være svært komplisert. International Confederation of Free Trade Unions (ICFTU) i Brussel regner med at over 200 000 arbeidere i Sør-Thailand er rammet av katastrofen.

I Phuket alene jobbet over 50 000 bare med turisme. Det er også en viss bekymring for over 50 000 arbeidere fra Burma som jobbet i den regionen, mange av dem ulovlig.

Tusenvis av plantasjearbeidere i Indonesia, ansatte i turistnæringen i Malaysia, arbeidere i Sri Lanka og India, havner også i en vanskelig situasjon, i følge ICFTU.

Det er også bekymringer for landbruket i området. I noen deler av Indonesia har saltvann skyllt så langt som 13 kilometer innover land. Det betyr at områder som ble dekket med salt kommer til å miste fruktbarheten i flere år.

I tillegg, ble fruktbar jord vasket vekk og trærne som tidligere beskyttet områdene mot mildere naturkrefter har nå forsvunnet som vern. Drikkevanskilder, kloak og irrigasjonssystemer er fylt med saltvann eller ødelagt. Koralrevene som beskyttet Maldivene mot mindre brutale tsunamier ble skadet og flere fiskearter har mistet sitt naturlige habitat. Det kan bli slutt på økoturisme i hele området som har vært veldig populært blant dykkere.

Overseas Development Institute, UK skriver i sin rapport at de landene som kommer til å bli rammet mest er Somalia som har få ressurser, Maldivene – fordi økonomien er svært avhengig av turisme, og Aceh hvor alle nødoperasjoner blir vanskelig på grunnen av isolasjon og lite samarbeidsvillige styresmakter.

Thailand og Sri Lanka har bedre utsikter fordi landene har en mer sammensatt økonomi, og bare deler av landene er rammet av katastrofen.

Det vil uansett ta lang tid før livet er tilbake til det normale. Til tross for hjelpen fra store deler av verdenssamfunnet.