Flodbølgene mørklegger regionen.
Gigantiske bølger sluker landsbyene.
Ingen kunne forutse katastrofen.
Bølgene.
Hvorfor kom du?
Hvorfor drepte du slektningene våre?
Havets dyp.
Du som var vennen vår og levebrødet vårt.
Danset du for å utslette folkene våre?
Synes du det er rettferdig?
Gjorde det deg tilfreds?
Ble du fornøyd med å utslette menneskeheten?
Havets gudinne.
Hvor var du? Så du ikke?
Hvordan kan du ødelegge oss?
Hvem er døde?
Hvem har overlevd?
Ingen vet.
Vi føler oss maktesløse av å ikke vite.
Drap,
tortur,
krig,
sult…
har frarøvet oss våre liv.
Var ikke de lidelser nok?
I dag har vi i tillegg fått deg…
Vi makter ikke smerten..
Hvor mange led en pinefull død?
Et nyfødt spedbarn klamret seg til mors bryst,
små barn klynget seg til trærne,
Unger klorte seg fast på tak.
Men, til ingen nytte.
Hvor mange liv tok du?
Tar marerittet aldri slutt?
Hvordan skal vi klare dette?
Hvorfor ga du oss denne katastrofen?
Tjue år med krigens flammer – er ikke det nok lidelser?
Vi venter fortsatt på dagslys…
Hvorfor har du mørklagt alt?
Det begynte med en.., to..
og blir flere hundre tusen!
Bølgene stjal de uskyldige liv og våre
Hjerter banker med dem.
Selv om vi er så alt for langt unna
Går vi nå sammen for å redde de liv vi kan.
Å, du store bølge, hvorfor?
