Ber om hjelp til sitt folk

- Det er de tamilske områder som gjennom 30 år ble utsatt for krig som også ble rammet av tsunamien på Sri Lanka. Den internasjonale hjelpen som kom til Colombo ble hindret i å nå til de tamilske områder gjennom restriksjoner, hindringer og blokkeringer, sier tamil tigrenes politiske leder S.P Tamilselvan i et eksklusivt intervju til Utrop. - Mitt besøk til Norge er et ledd i å forklare situasjonen til andre land, slik at våre områder kan få hjelp, sier han.

Liberation Tigers of Tamil Eeelam (LTTE), Frigjøringstigre, kjemper for selvbestemmelsesrett for tamilene på Sri Lanka. Singalesere som sitter med makten ved parlamentet i dag utgjør 74 % av befolkningen. Tamilene som bor på den tradisjonelle nordøstlige delen av øya gjør krav på sine tradisjonelle områder som sitt hjemland. Tamilene mener de utgjør en nasjon med rett til selvbestemmelse, og at de ikke kan betraktes som en minoritet. Gjennom årtier har tamilene vært undertrykt av den det Sri Lankeiske statsapparatet som er valgt av singalesisk majoritet. Siden 1980-tallet har tamilene ledet an en væpnet kamp med krav om en selvstendig stat ”Thamil Ilam.”

Norge, med Erik Solheim i spissen ble invitert av begge parter til å tilrettelegge i fredsprosessen. Våren 2002 kunngjorde frigjøringstigrene en ensidig våpenhvile. Selv om våpnene har stanset i å skyte er det heller ingen fred i landet. En slik situasjon som betegnes som verken ikke-krig eller ikke-fred, ble videre komplisert etter at tsunaimen rammet landet.

Det er første gang, en nøytral tredjepart, Norge, fungerer som tilrettelegger i fredsprosessen.

Med Norges tilretteleggelse av fredsprosessen har konflikten i landet fått internasjonalt fokus. Den ”diplomatiske” krigen blir dermed ført utenfor landets grenser.

Frigjøringstigrenes delegasjon foretar i disse dager en diplomatisk rundreise til en rekke land i Europa. Delegasjonen holdt en pressekonferanse 11.mars på Hotell Continental i Oslo. Her bringer vi et eksklusivt intervju med tamil tigrenes politiske leder S.P Tamilselvan. Intervjuet ble opprinnelig foretatt på tamilsk og oversatt til norsk.

Sri Lanka har vært kolonisert av vestlige land i mer enn 300 år. Er dagens konflikt et resultat av europeisk kolonisering?
– Vi kan ikke entydig skylde på koloniseringen for at Sri Lanka er i den situasjonen som landet er i dag. Flere land som løsrevet seg fra kolonimaktene har i etterkant utviklet seg positivt og fremstår i dag som forbilder. Situasjonen i Sri Lanka er nå at krigen ikke er over, og det heller ikke er noe varig fred. Vi bevitner i dag at regjeringen trekker ut konflikten i langdrag. Dette mønsteret har vært det samme siden den første regjeringen etter kolonitiden ble til.

Det ble vedtatt undertrykkende lover, og tradisjonelle tamilske områder ble kolonisert. Hensikten var å gjøre tamilene til en ”minoritet” i sitt eget hjemland, og dermed gjøre slutt på tamilenes krav om en egen tamilsk hjemland. Ved flere anledninger ble etniske opptøyer satt i gang og tamiler ble systematisk annihilert.

På toppen av dette, ble det singalesisk militæret sendt til det tamilske hjemlandet og fremmed okkupasjon av tamilske områder startet. Tamiler begynte å miste retten til eget språk, retten til utdanning, retten til å få jobb og tilslutt mistet retten til et verdig liv ved at be fordrevet på flyktningmottak, telt og på andre veldelige steder og måtte klare seg under svært vanskelige forhold. Tamilene ga i 1977 sin mandat for en egen stat for tamiler. Vi fremmer deres sak basert på dette mandatet. Tamilene er egen nasjon og har rett til selvbestemmelse.

Singalesiske politikere har ennå ikke vist vilje til å løse konflikten på en rettferdig og sivilisert måte. De har heller ikke klart å lære av andre konflikter og oppføre seg på en sivilisert måte. Ta for eksempel Norge som var i samvelde med Sverige. Når nordmenn innså at det å ha ett land for to nasjoner ikke var mulig, fant de fredelige løsninger. Begge nasjoner unnlot å krige mot hverandre og dermed unngikk unødvendige tap. I dag har begge landene svært gode forhold og det råder fred i Skandinavia. Det singalesiske eliten på Sri Lanka derimot tyr fortsatt til militære løsninger. De utsetter tamilene for unødvendig tap.

Kan du utdype det politiske fundamentet i tamilenes sak?
– Øya Sri Lanka har vært tamilenes hjemland siden forhistorisk periode. På flere tusen år har tamilske kongedømmer eksistert i vårt hjemland inntil portugisere koloniserte og okkuperte de tamilske områdene. Dette bekreftes av historikere som viser til arkeologiske funn. Det tamilske folket har et eget språk, egen historie, egen kultur og geografiske tydelig demarkerte tradisjonelle landområder. Som en folkegruppe med ovennevnte særegenskaper har vi retten til å bestemme vår egen politiske skjebne basert på selvbestemmelsesrett som er en internasjonal folkerett. I tillegg har den tamilske befolkningen gitt en klar mandat ved valget i 1977 for en suveren stat for tamiler. Det er disse faktorene som danner fundamentet for vår kamp. Nordmenn kjempet for sin frihet mot okkupasjonsmakt under den andre verdens krig. På samme kjemper vi også mot singalesisk okkupasjon. Vår frihetskamp, under ledelse av vår nasjonal leder, Veluppillai Pirabaharan, blir fremmet på en effektiv måte.

Tamiler i hjemlandet og i eksil støtter vår kamp aktivt. Frigjøringstigrene ble anerkjent som enestående legitime representant for den tamilske saken ved valget i april i fjor der over 90 % av tamilene ga enstemmig sin mandat for frigjøringstigrene.

Hva er tamilenes oppfatning om konstitusjonen på Sri Lanka?
– Da engelskmennene forlot Sri Lanka, fikk singalesisk majoriteten styringen over tamilske områder. Singalesiske politikere feilet drastisk i å være inkluderende. Det er viktig å påpeke at konstitusjonen ikke fikk støtte eller anerkjennelse fra tamiler. Den politiske strukturen hadde som mål å favorisere de singalesiske områdene sosialt, økonomisk og politisk. Gang på gang viste tamilene ikke-voldelig motstand og protest mot denne uretten, uten at dette førte fram.

Våpenhvilen har vedvart i over tre år til tross for mange hindringer. Tror du tilstedeværelse av en tredjepart, det vil si Norge, i fredsprosessen er årsaken til at våpenhvilen forsetter?
– Norge har vært tålmodig, og jobbet nøytralt og strategisk med det formål å løse konflikt på en fredelig og rettferdig måte. Sri Lankeiske soldater har opptrådt seg med den hensikt å ødelegge nordmenns engasjement på konflikten. Våpenhvileavtalen blir ikke oppfylt i sin helhet, og regjeringen er blitt kraftig forsinket med å oppfylle sin del av avtalen. Flere provoserende handlinger fra regjeringshæren og forberedelser til krig er derimot et faktum i dag. Vi har vært svært tålmodige til tross for dette, er forsiktige og samarbeider med Norges initiativ til å tilrettelegge i fredsprosessen.

En fells mekanisme bør opprettes raskt slik at de tsunami rammede tamiler kan få hurtigere internasjonal bistand, og regjeringen må bistå i dette arbeidet. Disse tiltakene må settes i gang uten noe forsinkelse, og regjeringen må gjenopprette den tapte tilliten. Det er da våpenhvilen kan fortsette over tid.

Norges anklages av singalesiske ekstremister for å støtte tamiler, hva mener du om dette?
– Allerede fra den tiden da Norge involverte seg i konflikten på øya har slike feilaktige anklager blitt framsatt av singalesiske ekstremister. Disse ekstremistene har alltid opponert ethvert forsøk på å løse konflikten på rettferdige måter. Deres tidligere handlinger og politiske standpunkter har uten tvil forsterket konflikten til det nivået den er kommet til i dag. Disse ønsker et partisk megler som indirekte påtvinger en singalesisk sjåvinistisk agenda på tamiler på deres premisser. Derfor søker disse kreftene å svekke Norges rolle.

I de tamilske områdene som er kontrollert av tigrene har dere etablert egne administrative infrastrukturer over flere år. Hva mener singalesere og verdenssamfunnet om dette?
– En undertrykkende krig ble rettet mot tamiler, sammen med økonomisk blokade av de tamilske områdene. Ved å skape en helt lovløs tilstand og kaos prøvde de å bringe uorden i det sosiale livet. Den singalesiske regjeringen prøvde systematisk å utrydde tamilene. Det er i denne situasjon vår nasjonale leder, med sine langsiktige visjoner, etablerterte administrative infrastrukturer. Denne sivile administrasjonen med harmoni, fred og rettferdighet fungerer i praksis og holder på bli en realitet på vår jord. Egen politi- og rettsvesen er velfungerende, og det er merkverdig at det tamilske folket står bak disse aktivitetene. Aktivitetene til de kvinnelige frigjøringstigrene er også viktig. De rettigheter og frihet som kvinnebevegelsen verden over har tilegnet seg gjennom kamp, debatter og revolusjon gjennom flere hundre år, har de tamilske kvinnelige forkjempere skaffet til veie på kort tid for tamilske kvinner. Likeverd mellom kjønn er i dag framtredende i vårt samfunn.

Det ble også dannet humanitær organisasjon som North East secretary for Human Rights (NESOHR) i nordøst området for å øke bevisstheten og respekten for menneskerettighetene. Selvbestemmelsesrettigheter, humanitære rettigheter, rettferdig prinsipper for juridisk styring og demokratiske verdier er prioritert i et interim administrasjonen (ISGA forslag). Samlet sett er disse administrative infrastrukturer i stand til å tjenestegjøre det tamilske folket. Vår handlekraft og hurtigheten i hjelpearbeidet da tsunamien rammet deler av våre områder er blitt bemerket av internasjonale medier og verdensledere.

Tigrene er blitt kritisert for rekruttering av barnesoldater. Du har nylig uttalt at dette er blåst opp kraftig og overeksponert. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette?
– Vår ledelse er fast bestemt på å ikke rekruttere mindreårige til organisasjonen. De mindreårige som oppsøker oss for å bli med oss blir gjenforent med deres foreldre. Vi kjemper denne blodige kampen for å sikre vårt folk også inkludert barna, de rettigheter, trygghet og et verdig liv de har krav på. Det er nettopp vi som bryr oss om barnas framtid. Under de sterke krigsomstendighetene og i nåværende tid med fred, har vår nasjonal leder satt i gang en rekke aktiviteter og tiltak for å bedre levekårene for den unge generasjonen. Utenlandske representanter som besøkte tamilske områder kjenner til dette. Også norske representanter, som utenriksministeren og fredsmegleren, har selv besøkt de tiltakene og barnehjemmene som finnes i dag.

Selv om dette er fakta, fortsetter den singalesiske regjeringen å anklage oss på feilaktig grunnlag. Dette må kalles et forsøk på politisk lureri. Fakta er at den situasjonen barna er i er et resultat av regjeringens 50 års undertrykkende holdning og 30 års krig rettet mot tamiler. Ingen kan benekte dette. Den singalesiske regjeringens politikk undertrykker mennesker basert på etnisk tilhørighet, og helt siden Sri Lanka ble uavhengig ble de tamilske områdene tilsidesatt når det gjaldt byutvikling og rehabiliteringsarbeid. De regjeringer som fikk makt har, gjennom å ha intensivert krigen mot tamiler, innført økonomisk blokade og restriksjoner på fiske og landbruk, hemmet den sosiale og økonomiske utiklingen til vårt folk og våre barn. I tillegg ble boområder og skoler bombardert der barn ble drept, og flere tusen ble hjelpeløs. På denne måten ble tamilske barn, direkte og indirekte drept i store antall, og for å skjule de kriminelle handlingene har regjeringen kontinuerlig fra tid til annen fremsatt grunnløse anklager. Disse påstandene har uten tvil politiske motiver, og det er nemlig å hindre den anerkjennelsen som vår organisasjon høster på internasjonalt nivå og for å sverte rykte og ryet.

Nåværende situasjon: Mener du at bistandsarbeidet etter tsunamien politiseres?
– Allerede like etter tsunamien rammet våre områder har den singalesiske regjeringen gjort tsunamien til en politisk sak. Det er de tamilske områder som gjennom 30 år ble utsatt for krig som også ble rammet av tsunamien. Den internasjonale hjelpen som kom til Colombo ble hindret i å nå til de tamilske områder gjennom restriksjoner, hindringer og blokkeringer.

Også nå prøver regjeringen med vilje å forsinke etableringen av et felles mekanisme for å fordele bistandshjelpen. Vi har i dag, etter nærmere undersøkelser, formidlet vår akseptanse av planene som Norge har foreslått. Men regjeringen har enda ikke kommentert forslaget fra Norge og forsinker prosessen. Humanitære katastrofen som oppstod som følge av tsunamien er blitt en del av den undertrykkende politikken til den singalesiske regjeringen. Med hensyn til den humanitære hjelpen tamilene trengte, har vi til tross for det politiske spillet, gitt etter maksimalt for regjeringen slik at det blir etablert en felles administrasjon for å fordele bistand. Den singalesiske regjeringen nekter fortsatt å være med på denne felles administrasjonen. Derfor har våre områder enda ikke fått internasjonal bistand. Mitt besøk til Norge er et ledd i å forklare situasjonen til andre land, slik at våre områder kan få hjelp.

På hvilken måte forventer du at de europeiske landene kan bidra til at tamiler får en rettferdig løsning?
– De europeiske landene kan utøve press regjeringen på Sri Lanka til å implementere alle punktene i våpenhvileavtalen. De kan også press regjeringen slik at den felles mekanisme for etter-tsunami rekonstruksjonsom blir etablert for å få til fredssituasjon og normaltilstand. Og de europeiske landene må forsette å bidra med hjelp. Dette er forventningene fra vårt folk på dette tidspunktet.

Tilslutt, hva mener du om tamilene i Norge?
– Tamiler i eksil har lenge bidratt med støtte til vår kamp. Den hjelpen vi får samt støtten, gir oss oppmuntring og mot. Særlig er vi fornøyd med den hjelpen tamiler i eksil ga når tsunamien rammet våre områder. Dette har gitt et nytt håp til tamilene på Sri Lanka. De gir oss mot til å møte store ødeleggelser og ikke minst økonomisk styrke. Våre folk tjener til et godt rykte i det landet de bor i, og samtidig viser engasjement i det som foregår i hjemlandet. På vegne av vår nasjonale leder og tamilene i vårt hjemland vi vil takke og gi vår honnør til tamilene i Norge. Og vi ber også om å fortsette med den hjelpen de gir.