– Tvangsekteskap ikke så vanlig i India

Bruden og brudgommen er i tretti årene, ekteskapet er arrangert. Brudens søster og bror giftet seg med folk de forelsket seg i, men Preetis foreldre har valgt hennes partner.
-Hun er lykkelig, de har vært mye sammen siden det ble bestemt at de skulle gifte seg, og liker hverandre veldig godt, forteller tvillingsøsteren Mani. – Hun ville gifte seg og hadde ikke funnet noen, slik at foreldrene våre valgte ut brudgommen. Men jeg vil ikke ha et arrangert ekteskap, jeg vil heller vente og finne den store kjærligheten.
Broren Manu valgte sin egen brud. Men ekteskapet endte i skilsmisse. Han er mer nøktern.
– Dagen etter man kommer hjem fra bryllupsreisen begynner hverdagen – det er da man finner ut hvor kompatibel man er. Jeg synes det er like greit at min søster ikke gifter seg i forelskelsesrus, at familiene våre fant fram kandidater og brudeparet fikk bestemme om de ville ha hverandre eller ikke. De har brukt tiden til å bli kjent med hverandre, de er blitt glade i hverandre, jeg håper de blir lykkelige.
Arrangerte ekteskap er vanlig i store deler av verden. Begrepet arrangert ekteskap henspeiler på hvem som finner fram til ekteskapskandidater, hvordan denne utvelgelsen skjer og på hvilket grunnlag. I India er det den vanligste form for ekteskap, selv om det også her begynner å bli mer vanlig at unge mennesker finner sine partnere. I byer som Delhi, Bangalore og Mumbai, har unge mennesker ofte en lang forlovelsesperiode etter at familien har valgt ut en kandidat, der de rekker å bli kjent med hverandre og ofte forelsker seg før de gifter seg.
Tvangsekteskap er imot loven i India. Man kan ikke tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje. I India finnes det lover og regler som gjelder tvang og ekteskap. De skal følges, uansett hvilken klasse man tilhører og hvilket samfunnslag man kommer fra. Vanlige borgere har plikt og rett til å reagere, hvis menneskerettigheter krenkes eller lovbrudd begås mot enkeltmennesker.
Minstealderen for å gifte seg er 18 år for jenter og 21 år for gutter. Man kan ikke registrere et bryllup hvis brudeparet er yngre enn dette. Hvis man vil søke visum for å reise til utlandet, må man ha gyldige registreringspapirer.
Organisasjonen Maadhyam driver en krisetelefon for unge jenter og kvinner. Opprinnelig ble det startet etter en kampanje mot sexpress på jobben. Det er blitt en rådgivningstelefon der man kan få informasjon om terapeuter, spesialister, leger, politiavdeling eller frivillige organisasjoner.
Jeg ringer og spør om de får mange henvendelser fra jenter som blir tvunget til å gifte seg.
-Vi hadde en sak for en stund siden der en nitten år gammel kvinne var blitt gift mot sin vilje og var ulykkelig. Vi fikset en plass for henne på et krisesenter, og snakket med foreldrene hennes, som hjalp henne med å få skilsmisse og komme hjem igjen, forteller kvinnen som har vakt ved telefonen.
– Hos oss er det flest saker med vold mot kvinner, medgift, det at en kvinne er blitt forlatt av mannen, at han ikke betaler underholdsbidrag, mishandling, det er slike saker vi har, forteller rådgiveren hos Maadhyam.
– Tvangsekteskap er ikke noe stort problem, sett fra hvor mange henvendelser vi får. 90 prosent av de som oppsøker oss gjør det på grunn av vold i familien. Det er ikke noe særlig pågang fra folk som blir tvunget til å gifte seg mot sin vilje. Vi får en telefon i ny og ne, Men vi blir ofte kontaktet av unge jenter som ikke får lov til å gifte seg med den de ønsker – det er et større problem.
Romi Sharma er talskvinne for National Commission for Women, et råd som er oppnevnt av regjeringen for å sikre kvinners rettigheter og gi kvinner mer makt.
– Tvangsekteskap? Vi har ikke hatt noen henvendelser om tvangsekteskap, forteller Sharma. Vi har 22 forskjellige kategorier av problemer assosiert med ekteskap – medgift, bigami, fosterdrap, barneekteskap… men ikke tvangsekteskap.
Når vi får beskjed om noe, som vi leser om i avisene eller finner ut av statistikk vi får fra delstatsregjeringer, tar vi det opp ved å lansere kampanjer i landsbyene eller byene det gjelder.
Mange kvinneorganisasjoner organiserer seminarer og workshops. Men dette tema har aldri vært nevnt på seminarene. Det kan hende at det er et stort problem, men jeg har ikke noe kjennskap til det, forteller Romi Sharma
Kvinnebevegelsen i India er sterk og den har konsekvent satt vold mot kvinner på sin agenda. Staten har samarbeidet med kvinnebevegelsen for å innføre reformer og utvikle strategier for støtte. I åttiårene var det mange kvinneorganisasjoner som demonstrerte mot medgiftsdrap, voldtekt under forvaring, enkebrenning, fosterdrap av jenter, seksuell trakassering av jenter på offentlige steder, trafficking og prostitusjon. I nittiårene reagerte staten med å innføre juridiske reformer for å takle alle disse former for vold mot kvinner.
Mens media i utlandet fokuserte på enkebrenning og medgiftsdrap, noe av de mest dramatiske manifestasjoner av vold mot kvinner, har indiske NGOer sagt at det er vold i hverdagen og konemishandling som er det største problemet.
Det finnes mange statlige og private krisesenter, rådgivningstilbud og rettshjelp muligheter. Mange delstater har startet spesielle politikammer betjent av kvinner, der man kan anmelde voldssaker og få hjelp.
Kan en norsk statsborger som blir tvunget til å gifte seg mot sin vilje komme til den norske ambassaden i New Delhi?
§1 i lov om utenrikstjenesten av 18. juli 1958 fastslår at “Utenrikstjenesten har til oppgave å vareta og fremme Norges interesser i forhold til utlandet og å yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner”.
Hvis ei norsk jente har familie i India som tvinger henne til å gifte seg, kan hun ta kontakt med ambassaden, fordi det er en sentral oppgave for utenriksstasjonene å gi konsulær bistand til nordmenn som ønsker hjelp fra norske utenriksstasjoner. Bistand i saker som tvangsekteskap er en viktig konsulær oppgave for enhver utenriksstasjon.
For at en utenriksstasjon skal kunne ta opp saken, er det nødvendig med en anmeldelse av forholdet i Norge eller at vedkommende selv setter seg i kontakt med stasjonen. På instruks fra Utenriksdepartementet kan stasjonen iverksette undersøkelser og søke å bringe på det rene vedkommendes faktiske situasjon.
Når utenriksstasjonene kobles inn i denne type saker, må de foreta en vurdering av hvordan den konkrete saken bør håndteres. Utenriksstasjonen kan påta seg en meglerrolle, og søke å forhandle med familien.
– Tvangsekteskap er meget aktuell som tema i Norge for tiden, forteller Dag Halvorsen ved den norske ambassade i New Delhi. Hvis det er en mistanke om at det dreier seg om tvangsekteskap når folk søker om visum, sendes søknaden til Norge.
-Vi har mange saker med arrangerte ekteskap, det er jo fullt lovlig og er tradisjonen her. De som tvinger sine barn til å gifte seg holder seg nok langt unna ambassaden her, vi har ikke hatt noen saker, sier Halvorsen. Vi har heller ingen pågang fra folk som ber oss om å nekte visum til deres indiske ektefelle.