Også økonomisk får aids følger: Produktiviteten går ned. De fattige synker dypere ned i fattigdom. Men der kvinnene organiserer seg for å bekjempe spredningen av smitten får de større makt over egne liv, de myndiggjøres og frigjøres fra stereotype kjønnsroller. Det sees ikke minst i Bushbuckridge.
– Aids har hatt den noe uventede virkningen at sykdommen har vært med på å myndiggjøre kvinner, gjøre deres ressurser og evner mer synlig i samfunnet. Vi setter oss i respekt for den innsatsen vi gjør mot aids og virningen av sykdommen, sier sosialarbeideren Joyce Ngobeni.
Det kan saktens trenges. Kvinner på landsbygdene i Sør Afrika forventes å underordne seg mannen. Problemet er bare at i en provins som Limpopo så har mennene gitt opp. Kanskje fordi arbeidsløsheten mange steder ligger på 80 prosent, analfabetismen i enkelte lokalsamfunn er så høy som 50 prosent og det er vanskelig å skaffe mat på grunn av tørke og fordi rike, hvite farmere eier all den beste jorda.
Uten empati
Kvinnene i lokalsamfunnet har en litt annen oppfatning: – Mannfolkene her eier ikke empati, de er ute av stand til å hjelpe andre, sier enkelte kvinnelige sosialarbeidere og frivillige. – Mannfolkene tror at dersom de tar et tak for å stelle andre, så dilter de etter kvinnene. Dermed mister de sin status i lokalsamfunnet, sier andre.
Kvinnene i lokalsamfunnet har ingen slike pretensjoner å forsvare. De tar et tak mot aids, er med å organisere arbeidet og beviser at de har store ressurser. Aids i Limpopo bidrar til å forandre den afrikanske landbygd fullstendig og ikke bare til det verre: Arbeidet som gjøres mot aids reduserer nysmitten, og det synliggjør kvinnenes ressurser. Det bidrar til å endre synet på kvinner generelt i samfunnet.
Det nytter
-Arbeidet vårt nytter, hevder sosialarbeideren Joyce Ngobeni i landsbyen Hluvukani, sørøst i Limpopo, – smitten går ned. Andelen smittede utgjorde 16 prosent. I dag, seks år etter at prosjektet vårt startet, ligger tallet på 12 prosent.
Joyce Ngobeni leder hjemmesykepleiesenteret i Hluvukani. Hun er den eneste som får betalt for å jobbe her, men er omgitt av frivillige koordinatorer som har ulike virkefelt. Hluvukani senter for hjemmesykepleie er en av ni administrative enheter i Bushbuckridge-området som til sammen sørger for et helsetilbud og forebyggende aidsarbeid til mer enn 2 millioner mennesker.
– Her i Hluvukani har vi ansvaret for 24 landsbyer med totalt cirka 500 000 mennesker, forklarer Joyce. Hun understreker at problemene ikke bare handler om aids. Tuberkulose og malaria herjer også i området, og det gjelder å sørge for at barn som har mistet foreldrene sine til aids får et så normalt og godt liv som mulig. Hluvukani hjemmesykepleiesenter tar seg av nesten 1 000 slike barn.
600 000 kondomer i uka
Ngobeni og kollegene hennes jobber på ulike nivåer. De sørger for å jobbe sammen med lokale myndigheter for å drive informasjonsarbeid i skoler og forsamlinger. De gjennomfører dør til dør kampanjer for å drive opplysning om hvordan aids smitter og hvordan folk kan beskytte seg. – Vi deler ut 600 000 kondomer i uka, sier Ngobeni.
De frivillige fra Hluvukani pleier dødssykepasienter og forsøker samtidig å lære opp familiemedlemmene til å ta et tak, opplyser dem om hygiene og nødvendigheten av sunn kost. De gir bort sekker med mat til de mest trengende familiene annenhver måned. – Sunn kost styrker immunforsvaret og gir generelt bedre helse, fortsetter Ngobeni og legger til at mange hiv-positive bukker under rett og slett fordi de ikke har råd til næringsrik mat.
Dessuten driver Ngobeni og kollegene hennes et dagsenter for barn som har mistet foreldrene sine til aids. Her får ungene mat og hjelp til leksene. – Det er viktig at de fortsetter skolegangen ellers får vi aldri bukt med fattigdommen, sier Ngobeni.
Forhandler
Som om ikke dette var nok sørger Joyce Ngobeni og kollegene hennes også for å forhandle med provinsmyndighetene og lokale myndigheter om økonomisk støtte og de forhandler med sørafrikansk næringsliv for å finne sponsorer.
– Samfunnet rundt oss ser at vi oppnår resultater, sier Ngobeni, – vi skaffer penger, aldri nok, men vi holder det gående. Vi forhandler med menn i næringslivet og i offentlig forvaltning. Det gir oss status. Lokalsamfunnet begynner å se på oss med nye øyne. Kvinnene får større myndighet, om ikke på grunn av aids, så i det minste på grunn av innsatsen mot aids.
Men kvinnene som har tatt kampen opp mot aids oppnår resultater også i forhold til lokale myndigheter. På landsbygdene i Afrika er det ofte tradisjonelle strukturer som styrer. Lokale høvdinger har stor makt. Ofte er denne makten tradisjonsbundet i utøvelsen. Det gir ikke kvinnene stort handlingsrom. – Det vi da gjør er å ta i bruk de tradisjonelle strukturene og fylle dem med nytt innhold, forklarer Ngobeni.
Tradisjonelle strukturer
Det kan for eksempel handle om initiasjon-skolene. Disse er en del av ritualene som unge menn og kvinner må gjennom i overgangsfasen fra ung til voksen. Her lærer unge menn og kvinner for eksempel om seksualiteten og dens funksjoner. – Vi sørger for å lære både unge jenter og unge gutter nye ting om seksualitet, likestilling og hiv/aids, fortsetter Ngobeni.
– Vi samarbeider også med tradisjonelle helbredere, sangomaer, fortsetter Joyce. – Disse har ofte stor kunnskap om legende urter, men behandlingsapparatene er primitive. For eksempel skal en del medisiner gnis inn i blodet. Det gjøres ved hjelp av et snitt fra et barberblad. Vi har fått dem til å forstå at de aldri må bruke det samme barberbladet på to personer. Og vi har fått dem til å forstå at vi kan hjelpe der de kommer til kort. Så nå ber de sine aids-syke om å oppsøke oss.
– Ikke bare blir vi rollemodeller, arbeidet vårt har direkte konsekvenser for de kvinnene vi får i tale. De får vite mer om seksualitet og de bevisstgjøres på sine sosiale rettigheter og sin rett til å bestemme over egen kropp og beskytte seg mot smitte.
Oppgjør med
stereotypier
– Dette hjelper både dem og mennene til å ta et oppgjør med stereotype kjønnsroller om at kvinnene er passive og underdanige og det bidrar til å gi kvinnene større selvtillit.
Sosialarbeideren mener dessuten at bevisstgjøringen bidrar til å gjøre kvinnene til bedre forhandlere, og da mener hun både i det offentlige liv, og i det private. – Mange klarer å ta kontrollen over sine egne liv og sin egen seksualitet og får mannen til å bruke kondom, hevder hun. – Alle disse elementene bidrar til å gi kvinnene større selvtillit og gjør dem til aktive aktører også på andre og mer offentlige arenaer.
– Det tjener hele det sørafrikanske samfunnet på, mener hun og hevder at en indirekte konsekvens av aids er at kvinners ressurser frigjøres på mange plan. – Kvinnene blir proaktive og innovative, sier hun og det er ikke tvil om at deres innsats hjelper i kampen mot aids.
FAKTA
– Limpopo er Sør Afrikas nordligste provins.
– 5,5 millioner innbyggere.
– Hovedstaden er Polokwane.
– Limpopo er en av de fattigste provinsene i landet med 6.1 prosent av bruttonajonalprodukt.
– Næringsveiene er i hovedsak jordbruk, noe gruveindustri og turisme.
FAKTA
Busbuckridge Health and social Services Consortium er en privat non-profit organisajon som baserer seg på frivillig, ulønnet innsats. Prosjektet ble startet i 1999 i Hluvukani og er siden utvidet til ni steder i det sørøstlige hjørnet av Limpopo. Alle ledes av en kvalifisert sykepleier eller sosialarbeider og organiserer et stort antall hjemmepleiere som jobber frivillig. De ni enhetene opererer under separate budsjetter, men samordner innsatsen i forhold til sentrale myndigheter, sponsorer osv. Finansieringen skjer i hovedsak ved hjelp av innsamlede midler. Konsortiet betjener mer enn to millioner mennesker.
