Vil ha fjelltur retur

Fjellturen med tilnavnet ”Til Topps” gikk av stabelen i august - Jeg tror vi har funnet den beste måten man kan drive integrering i praksis, sier regionsdirektør i IMDi Vest, Ohene Aboagye, om bestigningen av Galdhøpiggen en masse.

Det var i midten av forrige måned at litt over 1000 fjellvante og –uvante startet bestigningen av Norges tak, Galdhøpiggen. Med god hjelp fra Norges Røde Kors-mannskapet gjennomførte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) det de anser som et av de mest vellykkede prosjekter for integrering i praksis.

Delte ansvaret
– Vi startet arbeidet så sent som i april i år. Så det at vi sammen med Røde Kors klarte å stable på beina arrangementet i løpet av så kort tid er jeg veldig stolt av, sier kommunikasjonssjef i IMDi, Maria Brit Espinoza.

Men til tross for at IMDi sto for ideen bak prosjektet, var Lars Atle Skorpen, som til vanlig jobber som daglig leder i Hordaland Røde Kors, ansvarlig for prosjektet.

– Det er mye som må legges til rette for at en fjellvandring av en sånn deltakerstørrelse skal gå mest mulig knirkefritt. Og mens IMDi hadde kunnskapen om hvordan man kunne få flest mulig med, var det nok best å la erfarne turarrangører i Røde Kors ta seg av det praktiske, sier Skorpen. Skorpen fikk riktignok ikke den problemfrie vandringen som han hadde håpet på.

– Selv om nesten halvparten nådde toppen, og veldig få hadde fysiske problemer underveis, fikk vi en litt lei situasjon på den første av de to vandringene vi arrangerte opp fjellet. En mann kom bort fra gruppa si på veien ned fra toppen, men heldigvis fikk han meldt ifra raskt. Vi fant ham i god behold rundt midnatt, sier Skorpen.

Uortodokse klesløsninger
Noe av sjarmen med det å bestige fjelltoppene i Jotunheimen, er det skiftende været. For i løpet av en dagstur i de bratte steinomgivelsene kan man oppleve alt fra solskinn, til regn og snø.

Under den første dagen sikret værgudene noe av det første, mens de to sistnevnte preget mesteparten av turen.

– Jeg er kald. KALD!, hutret en av de aller første med innvandrerbakgrunn som nådde toppen i det han ble tatt i mot av sine turkamerater på toppen.

Kun iført regntøy på over- og underkropp samt to plastposer surret rundt hendene, var han en av de mest ”originalt” kledde som nådde toppen.

– I og med at deltakerne selv måtte ordne alt av utstyr og transport, visste vi på forhånd at ikke alle ville ha mulighet for å stille med siste nytt innenfor fjellbekledning. Det til tross for at mange hadde brukt tid på å jobbe inn ekstra inntekter til innkjøp av utstyr og betaling av transport. Vi vurderte det derfor til at som laveste kriterie kunne deltakerne gå opp fjellet med stivsålede joggesko dersom de hadde med skift. Noe jeg tror fungerte veldig bra selv om snøværet herjet på toppen, sier Skorpen og får støtte av fire overveldede unge menn fra Myanmar.

– Litt kjølig var det jo, men det overskygget ikke selve turen. Hjemme i Myanmar er det nesten dobbelt så høye fjell som Galdhøpiggens 2469 meter, men turmiljøet og de værforholdene som man opplevde de siste hundre høydemeterne var helt enestående, sier Cho Sent, som flyttet til Norge fra hjemlandet for to år siden.

Først opp
Til tross for at vandringen i seg selv ikke var noen konkurranse, gjorde ikke det gleden av å være første innvandrer opp noe mindre for Zoran Seslija fra Stange i Hedmark.

– Dette var den første skikkelige fjellturen min noensinne, og jeg kjente at pusten gikk litt tyngre da vi kom opp i høyden. Joggeskoene slet jeg også med, særlig i de bratteste snø- og ispartiene, men da jeg først ankom toppen var det helt klart verdt strevet, sier 21-åringen fra Serbia, som ankom piggen sammen med turkamerat fra voksenopplæringen i Hamar like ved Stange, Tor Eivind Frøen.

– Fra Spiterstulen og opp til toppen er det over 1300 høydemeter som skal klatres, så det er helt klart at man må være i noen lunde form for å karre seg i mål. Jeg er imponert over at både Zoran og mange andre fra voksenopplæringen kom seg til topps, samt arrangørene som har klart å få i gang en annerledes måte å samle nordmenn oppvokst både i og utenfor Norge, sier Frøen.

IMDi Vest-direktør Aboagye kan og fortelle at tilbakemeldingene sålangt utelukkende har vært positive.

-Flere har allerede ringt og spurt om når vi skal arrangere neste tur, så det er tydelig at ”Til topps” så langt kan betegnes som en suksess. Vi er nå inne i en evalueringsprosess hvor vi skal se hvordan vi kan videreføre opplegget, men om det blir en ny fjelltur eller noe annet er det for tidlig å si noe om, sier Aboagye.

Fakta “Til Topps”
-Klatretur opp Galdhøpiggen 17. og 18. august.

-Samarbeidsprosjekt mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Norges Røde Kors, hvor hovedmålet var å rette fokus på integrering og skape nettverk blant innvandrere og nordmenn født i Norge.

-Ca 1000 deltakere, hvorav 55% var ikke-norskfødte.

-Rundt 400 nådde toppen av fjellet.

-Åpent for alle, inkludert asylsøkere.

-Deltakerne kunne gå forskjellige ruter, men hovedfeltet gikk fra Spiterstulen, som ligger 1100 m.o.h..

Fakta om Galdhøpiggen
-Nord-Europas høyeste fjell med sine 2469 m.o.h..

-Ligger i Lom kommune i Oppland.

-Første gang besteget i juli 1850.

-Turene opp starter vanligvis fra Spiterstulen (1100 m.o.h.) eller Juvasshytta (1800 m.o.h.).

-Når man toppen er det mulighet for å varme seg i en sommeråpen kiosk bygd i stein. Dette er den tredje steinhytta som har blitt bygd på toppen, de to første ble ødelagt av uvær.

Kilde: www.wikipedia.no