- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
– Traumatiserte flyktninger har de siste årene blitt en stor utfordring for helsepersonell i Norge, og mange migranter sliter med psykiske problemer som kan gjøre det vanskelig for dem å etablere seg i det norske samfunnet, skriver Valentina Maria do Rosário Cabral Iversen i sin avhandling ”Mental health and psychological adaptation of clinical and non-clinical migrant groups utgitt tidligere i år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Hyppigere diagnose
I hennes avhandling kommer det frem at innvandrere oftere blir diagnostisert med schizofrenisamtidig at asylsøkere oftere blir innlagt på psykiatrisk akuttavdeling. Samtidig diagnostiseres de oftere med en eller annen form for tilpasningsforstyrrelse enn hva som er tilfellet for innvandrere og etniske nordmenn.
Afrikanske pasienter dominerer
Videre skriver Iversen at asylsøkere og flyktninger fra Afrika som legges inn ved psykiatrisk akuttavdeling oftere blir diagnostisert med schizofreni enn asylsøkere og flyktninger fra Asia og Europa.
Nærmere bestemt ca. 50 % av asylsøkerne og 80 % av flyktningene fra Afrika fikk diagnosen schizofreni ved innleggelsen, ifølge Iversen.
Tilsvarende tall var 5 % og 47 % for asiater og 15 % og 45 % for europeere. Flyktninger ble hyppigere tvangsinnlagt enn asylsøkere, men asylsøkere ble ved innleggelse oftere diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse.
Lignende tall også i Danmark og Sverige
En studie gjennomført av svenske og danske leger fra slutten av 90-tallet viste også at schizofreni allerede var på vei opp som registrert lidelse blant flyktninger og innvandrere.
Studien, gjennomført av legene P.B. Mortensen fra Århus Universitetssykehus, E. Cantor Graae og K. Zokolwska fra Lund Universitets Psykiatriavdelning og T.F. Mc Neil fra MAS Malmø, hadde som formål å verifisere en slik økende tendens hos minoritetsdansker.
Imidlertid viste det seg vanskelig å henvise til validitet i befolkningsutvalget, spesielt når det gjaldt nøyaktig hvor mange som tok behandling, når de gjorde det og for hvilke symptomer. Ut fra denne premissen og flere mørketall i beregningen, så man ha en viss feilmargin i betraktning.
Insidensraten viste en stadig høyere forekomst av schizofreni og andre ikke-affekterende funksjonspsykoser, først og fremst blant utenlandske statsborgere. Forskerne gjennomførte også en kontrollanalyse blant ulike minoritetsgrupper (utenlandske borgere, innvandrere som har dansk pass, samt andre og tredjegenerasjons-innvandrere).
De konkluderte med å hevde at ”schizofreni og lignende lidelser har vist en stigning, samtidig som man måtte vise en viss forsiktighet i tolkningen og bruk i forskningsmessig forstand ettersom en stor del av studiematerialet besto av besøkende, nylig ankomne familiegjenforeninger og øvrige som kan muligvis ha feilrapportert bevisst”.
Overraskende konklusjon
I den svenske studien gjorde man funn i Malmø, som jo er byen i Sverige med høyest innvandrertall i forhold til befolkningen ellers. Her kalkulerte man blant annet raten på innleggelsesrisiko i forhold til etniske svensker.
Siden man hadde et bedre og mer konkret befolkningsutvalg fikk man også nøyaktigere tall. Studien fra Sverige viste blant annet at man hadde visse forskjeller mellom minoritetssvensker født i landet og de som kom til landet. Sistnevnte viste en sterkere tendens til å utvikle SLP (schizofrenilignende psykoser), og særlig var østafrikanere utsatt.
Her sammenlignet man også tall som man tok med fra en britisk undersøkelse som viste lignende tilfeller blant afrokaribere. Svenskene konkluderte noe overraskende med en sluttobservasjon hvor man hevdet at ”selv om det finnes en overbærende økt risiko for psykoseutvikling blant innvandrere, utenlandske borgere og flyktninger, så er ikke migrasjonsprosessen, og stresset rundt, kun i seg selv som årsak medvirkende”.
