Skal “presses” inn i lederstillinger

Som en del av Bondevik-regjeringens kompetanseutviklingsprogram (KUP) har Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (Vox) gjennomført en egen lederutdanning for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Til sammen 44 ansatte med minoritetsbakgrunn har deltatt i rekrutteringsprogrammet, som varte fra september i fjor og til høsten satte inn i år. Helga Arnesen i Vox er henrykt over resultatene kurset har gitt.
– Fra alle tre virksomhetene som var med, Ringnes, Oslo Sporveier og Ullevål sykehus, har flere av deltakerne kommet inn i lederstillinger etter kursets oppstart. I tillegg har mange av de som gjennomførte utdanningen søkt, eller har intensjoner om å søke, på toppjobbene i sine bedrifter. Det viser at et ekstra puff kan gjøre mye for å få også de med flerkulturell bakgrunn til å tenke over om de er fornøyd med egen arbeidssituasjon og muligens søke på lederstillinger, sier Arnesen, som er underdirektør i Vox.

Ble leder etter 17 år
Dar kom til Norge fra Pakistan i 1988 med en uavsluttet økonomiutdannelse i kofferten. To år senere fikk han jobb på Ullevål sykehus, og inntil nylig har han blitt ved sin lest.
– Jeg trives veldig godt på Ullevål, både ledelsen og medarbeidere er og har alltid vært hjelpsomme og imøtekommende. I løpet av de 17 årene jeg har jobbet her har jeg aldri følt meg tråkket på fordi jeg har pakistansk bakgrunn, sier Dar, som tok sine første studiepoeng innenfor ledelse gjennom Vox.
– På 90-tallet hadde jeg noen korte perioder som prosjektleder på sykehuset, men jeg har aldri hatt noe særlig ønske om å ha større ansvar før nå. Jeg lærte veldig mye på Vox-kurset, både gjennom selve opplegget, men også av ansatte i de andre bedriftene. Nå skal det bli spennende å se hvordan arbeidsdagen min forandrer seg fra den jeg er vant til, sier Dar, som skrev en av de beste eksamensbesvarelsene på kurset, ifølge Vox-ledelsen.

Må bli tøffere
Banaz Mirza ved avdelingen for hjerteovervåkning på Ullevål sykehus fikk tilbudet om å bli med i Vox-programmet, men valgte heller å ta lederutdanning på handelshøyskolen BI.
– Grunnen til at jeg valgte BI framfor Vox var at det virket som om en BI-eksamen ga litt mer prestisje enn et utdanningsprogram som ble gjennomført for første gang. I etterkant ser jeg jo at Vox-opplegget har fått økt status, men jeg er likevel veldig glad for at jeg valgte som jeg gjorde, sier Mirza, som håper hun nå kan gjennomføre mastergraden i ledelse.
– Jeg tror innvandrere må bli tøffere og mer frampå når det gjelder de øverste jobbene i bedrifter, og gjennomføre den utdanningen som trengs. I tillegg tror jeg bedriftene selv må ta ansvar og jobbe aktivt for at flere uten etnisk norsk bakgrunn får toppjobbene, sier Mirza, som får støtte av Dar.
– Det virker som om få med flerkulturell bakgrunn søker uoppfordret på lederstillinger. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at man er fornøyd med nåværende jobb eller har et hektisk familieliv. Men utdanningsprogrammer som det hos Vox viser at mange faktisk vil nå enda lenger i arbeidslivet. Spørsmålet blir derfor hva som er årsaken til at ikke flere søker, sier Dar.

– Innvandrerbakgrunn holder ikke
Aud Walsøe er spesialrådgiver ved sykehusets Human Resource-avdeling (HR), og var prosjektleder på Ullevål for Vox sitt rekrutteringsprogram. Også hun ser nødvendigheten i å få flere ikke norsketniske inn i sykehusets stillinger.
– Av sykehusets 9000 ansatte har hver sjette innvandrerbakgrunn, men dette forholdet må fortsatt styrkes i og med at proporsjonene er én av fem når det kommer til pasienter. Et område der vi absolutt må få inn flere med flerkulturell bakgrunn er akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Men det holder ikke med innvandrerbakgrunn alene for å få jobb, sier Walsøe og peker på språk og kommunikasjon som viktige elementer i ansettelsesprosesser.
– På de fleste av sykehusets avdelinger, spesielt i tjeneste ved AMK, vil man oppleve akutt-situasjoner. Har man ikke god kontroll på norsken i nødsituasjoner kan resultatene bli fatale, og derfor stiller vi veldig strenge krav til språkmestring hos våre ansatte, også hos dem som vil inn i lederroller, forteller Walsøe.

Fordel med flerspråklige
Helga Arnesen er glad for å høre om de positive ringvirkningene opplegget har hatt på Ullevål, og håper de mange fordelene ved å ha ledere med minoritetsbakgrunn blir tydeligere for toppledelsene i norske bedrifter.
– Vi eksotiserer andre kulturer litt for mye i det norske samfunnet. Vi må ikke glemme at også det norske er en kultur. Selv om det vil ta tid for en leder med innvandrerbakgrunn å tilpasse seg den norske ledermodellen, mener jeg at man som bedrift over tid vil dra store fordeler av å ha både norsk- og flerspråklige i toppjobbene, sier Arnesen i samtale med Mirza.
– Jeg er opprinnelig nordiraker og er vant med at man som leder er som en far eller mor, altså at man kan beordre de ansatte til å gjøre som man vil. Oppfører man seg på denne måten i norsk administrasjon vil man ganske raskt miste jobben, sier Mirza, før Dar skyter inn en avsluttende kommentar:
– Den norske ledelseskulturen handler veldig mye om å være aktivt ute blant de ansatte og jobbe for å få alle til å føle seg inkludert. I Pakistan, hvor jeg opprinnelig kommer fra, er derimot skikken at man som arbeider ikke engang kan se sjefen i øynene. Forskjeller som dette tror jeg bare er med på å understreke hvor viktig det faktisk er med lederutdanningskurs for de med flerkulturell bakgrunn, og det virker som om både lyst og vilje er til stede så lenge de ansatte får det lille puffet av ledelsen.

Fakta om Vox-programmet:
-Et lederrekrutteringsprogram for minoritetsspråklige.
-44 deltagere fordelt på Ringnes, Oslo Sporveier og Ullevål sykehus.
-Ikke noe offisielt studiebevis, men deltakerene fikk tilbud om å ta studiepoeng i ledelse ved Høgskolen i Oslo. Av de som gjennomførte eksamen sto 70 prosent.
-Prosjektet er det siste som gjennomføres under Kompetanseutviklingsprogrammet, som ble opprettet av Bondevik-regjeringen i 1999.
-Deler av undervisningen foregikk felles for de tre virksomhetene, mens annen undervisning ble gjennomført internt.