- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Smilende og fnisende som jenter flest i den alderen sitter Ann og snakker ut om egne og familiens opplevelser i Romania.
Hun kom sammen med søsken og foreldre dit i en vanskelig omstillingstid, noen få år etter at landet hadde kvittet seg med kommunismen. Samtidig var det full humanitær krise i hjemlandet. Ann innrømmer at det har vært tøft til tider, men at både hun og familien føler seg helt integrerte i sitt nye hjemland.
– Her i Romania kan jeg leve selvstendig, og som jente gjøre langt mer enn hva jeg ville fått lov til i Irak. Foreldrene har lært meg å klare meg selv, jobbe for mine egne penger og vise at jeg har egenverdi. Samtidig har de sagt at vi må ta vare på mange av våre flotte tradisjoner.
Hennes families historie er ikke så representativ for flesteparten av arabiske innvandrere i landet. Folk fra Irak, Syria, Egypt og andre ”vennligsinnede land” kom til Romania gjennom jobb- og studieutvekslinger på 70- og 80-tallet og noen ble igjen, mens de som kom etter omveltningene i 1989 var som oftest forretningsmenn som ville investere i landet.
En stor del av den irakiske kolonien tviholder på den sterkt patriarkalske kulturen og de tradisjonelle verdiene, og flere familier i byen er fortsatt ikke på talefot med hennes foreldre etter at storebroren valgte å gifte seg med sin rumenske kjæreste framfor å ta en irakisk jente til kone.
– Selv synes jeg det er synd at det skal bli krangel ut av slikt, men våre foreldre har lært oss å velge med hjertet. Vil de andre ikke komme til oss så er det ikke noe å gjøre med det, sier Ann med et modent og filosofisk blikk. Selv har Ann kjæreste. Han er også etnisk iraker, men kommer i likhet med henne fra en liberal familie og forholdet er likeså preget.
Gjennom en organisasjon som jobbet med innvandrere og flyktninger, og særlig unge av flerkulturell bakgrunn, traff hun Cristina Banuta (21). Siden den gang har begge vært bestevenninner. Et aldri så lite mirakel, får vi inntrykk av, ettersom førstemøtet mellom dem var alt annet enn en blid opplevelse.
– Vi forsto hverandre ikke i det hele tatt og ble faktisk sure på grunn av det, innrømmer Tawfeeq.
Hun var den av innvandrerungdommene som slet mest med undervisningen og språket, men takket være Cristinas vennskap, hjelp og velvilje klarte Ann seg godt. Begge er gode eksempler på at jevnaldrende kan lære av og med hverandre, og at ”peer education”- når jevnaldrende lærer av hverandre – i enkelte tilfeller kan lykkes optimalt.
– Nå får jeg høre at jeg snakker renere og grammatisk mer korrekt rumensk enn de innfødte, legger hun til med et lurt smil.
Fakta om Romania
Offisielt navn: Romania
Regjeringsform: Parlamentarisk republikk
Statsoverhode: Traian Bãsescu
Regjeringssjef: Cãlin Popescu-Tãriceanu
Selvstendighet: 1878
Offisielt språk: Rumensk
Innbyggere: 22 mill.
Hovedstad: Bucuresti (1,9 mill.)
Religion: Romania er en sekulær stat. 86,2 % erklærte seg som rumensk-ortodokse, 4,7 % som katolikker, 3,7 % som protestanter, 1,5 % som evangelikere/pinsevenner/baptister, og 0,9 % som gresk-katolske i siste folketelling i 2002. Landet har også betydelige muslimske (65.000) og jødiske (6100) minoriteter.
Innvandring og etnisitet:
Romania er transittland for å komme inn andre steder i EU. Landet har i tiden rundt og etter sin inntreden i EU opplevd en mindre bølge fra Sør-Østasia, Kina og Afrika, men også fra andre naboland.
I følge offisielle tall fra utlendingsmyndighetene bor 200 000 statsborgere fra andre land i Romania. 75 000 er fra Moldova, 20 000 kommer fra Kina og 10 000 fra Ukraina.
Landets største minoritet er ungarere, som holder til i de gamle ungarske områdene i nordvest.
Disse utgjør 6,6 % av landets etniske minoriteter, mens sigøynerne utgjør 2 %, hvor flesteparten av holder til i hovedstaden Bucuresti og de andre storbyene.
Romania er historisk sett et etnisk blandet samfunn, ettersom landet ligger ved overgangen mellom øst og vest. Landet har også små armenske, tyrkiske, tyske, serbiske, slovakiske og tatariske minoriteter.
Kilder: Wikipedia.com, Det rumenske Utlendingsdirektoratet
