Skuffet over åpningen av Mangfoldsåret

Mens rogalendingene feiret starten for Stavanger som europeisk kulturhovedstad, ble også Mangfoldsåret offisielt åpnet med tale av kulturminister Trond Giske lørdag 12. januar. Tross ministertalen hevder flere nå at startskuddet for Mangfoldsåret ble for en kinaputt å regne.

– Det er synd mangfoldsåret ikke fikk et skikkelig startskudd, mener Lavleen Kaur som sitter i referansegruppa for Mangfoldsåret og var i tillegg en av danserne på forestillingen som ble utført på åpningsseremonien.

– Mangfoldsåret og Stavanger som europeisk kulturhovedstad er begge såpass viktige begivenheter at de fortjener hver sin åpningsseremoni. Jeg er misfornøyd med at vår logo ikke ble brukt og at det ene innslaget vi hadde bare varte i ti minutter. Mangfoldsåret ble heller aldri nevnt i TV-sendingen. Jeg håper at Mangfoldsåret etterhvert får mer omtale i mediene, det sier Bente Møller, nasjonal koordinator for Mangfoldsåret.

Khalid Salimi, kunstnerisk leder i stiftelsen Horisont, ser det ikke helt slik.
– I åpningsseremonien mener jeg at det kom klart fram at arrangementet handlet om Stavanger som Europas kulturhovedstad og 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold. Både gjennom kunstuttrykk og uttalelser fra Hans Majestet Kong Harald, og særlig i talen til kulturministeren Trond Giske var dette tydelig formidlet, sier han til Utrop.

Utrop spurte også Bente Møller som er nasjonal koordinator for Mangfoldsåret hva hun syntes om den felles åpningsseremoni med kulturhovedstaden Stavanger.
– Det var en storslagen åpning av Stavanger som europeisk kulturhovedstad, men en felles åpning for Kullturhovedstaden og Kulturelt mangfoldsår var det ikke.

Poenget er at vi ikke fikk noen egen åpning. Kulturministerens ide med en felles åpning var at mangfoldet skulle bli en selvfølgelig del av alle kulturtiltak.
Han holdt en fin tale, hvor han understreket betydningen av Mangfoldsåret. Også kongen, Mary Miller og Jan Egeland nevnte mangfold, men programmet skjedde på majoritetens premisser, sier Bente Møller til Utrop.

– Jeg synes at det skulle hatt egen åpning. Synd at det ble druknet i Stavanger-åpningen, fordi det ble bare fokus på det siden de hadde et større budsjett for åpningsseremonien. Det var feil å plassere mangfoldsårets åpning sammen med åpningen av Stavanger som kulturhovedstad.
Det er årsaken til at den ikke ble omtalt i mediene heller, det sier Kaur til Utrop.

– Det er kjent at referansegruppa for Mangfoldsåret hadde uttrykt ønske om å skille disse to. Kulturministeren mente det var riktig å slå disse to åpninger sammen. Rent kulturpolitisk har jeg forståelse for dette.
Det er fordi for Stavanger var det meningen å feire, mens Mangfoldsåret er en prosess som starter og det er for tidlig å feire, men å synliggjøre viktigheten av dette så mye som mulig, mener Salimi.

– Åpningen av Mangfoldsåret 2008 har ikke fått særlig omtale i mediene, hva synes du om det?
– Det er synd og det var det man fryktet, at dette ville drukne i Stavanger-åpningen. Nå er det slik at åpningen av Stavanger etter min vurdering har fått ganske beskjeden dekning i media. Men at det ikke ble noe plass til åpningen av Mangfoldsåret er skuffende, sier Salimi.

– Mye av poenget med Mangfoldsåret er at det skal få mye oppmerksomhet. Derfor er det viktig at sekretariatet for mangfoldsåret har en strategi for hvordan dette skal være synlig og tilstrekkelig kjent over hele landet. Det er kjennskap til intensjonen med dette året som vil føre til de resultater vi så absolutt må ha.

– Vi trenger ikke bare oppmerksomhet, men resultater i form av endringer i selve strukturene til kulturinstitusjonene. Det som må være målet er mer inkludering i institusjonene, forebygging av mekanismer som fører til diskriminering og beredskap for å imøtekomme de kulturelle endringsprosesser, konkluderer Salimi.