– Rasistrykte skremmer eksperter vekk fra Norden

Partier som det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti har gitt Norden et rykte for å være rasistiske. De høyest utdannede arbeidsinnvandrerne skyr derfor unna vårt arbeidsmarked. Det mener forsker Daniel Rauhut.
Hege Kofstad
Latest posts by Hege Kofstad (see all)

Uttalelsen kom da Norden i Fokus og Foreningen Norden inviterte til samtale om mangfoldsbegrepet, framtidsutsikter og holdninger blant oss nordboere. I forbindelse med mangfoldsåret 2008 ønsket Foreningen Norden å sette disse spørsmålene på dagsorden, og det var særlig arbeidsinnvandring som skulle diskuteres.
– Det er ikke først og fremst til Norge eller Norden de høyt utdannede arbeidsinnvandrerne kommer, hevdet seniorforsker i NordRegion, Daniel Rauhaut.

Dårlig rykte
– Norden har et rykte for å være rasistiske. Vi får derfor ikke de høyest utdannede arbeidsinnvandrerne – det toget er gått. Politikere som Pia Kjærsgaard i Danmark [lederen for det radikale høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti, red. anm.] har gjort sitt for å skape dette bildet, sa Rauhut.
Det burde også ha blitt tilrettelagt mer for de som allerede er her, mener Rauhut og trekker frem somaliere som eksempelet på hvordan Norden mislykkes med å tilrettelegge for alle mennesker i samfunnet.
– I USA er somalierne en av de sterkeste gruppene. De starter nye bedrifter, og nesten ingen går på velferdsytelser. I Norden gjør de det. Hvorfor? Spurte Rauhut.

Mangfoldig land
– Det er 70 prosent økning i arbeidsinnvandringen i Norge fra 2006 til 2007. Nesten en tiendedel av befolkningen er innvandrere. Vi er mangfoldige, slo Lisa Cooper, Managing Director i Leadership Foundation fast. Cooper var seminarets andre bidragsyter.
Hun mener spørsmålet nå må være hvordan vi behandler denne mangfoldigheten.
– I media snakkes det pent om arbeidsinnvandring, og det juridiske lovverket er på plass, men hvordan behandler vi egentlig arbeidsinnvandrere? Vi er etterspørselsdrevet når det gjelder mangfold. Det ikke sikkert vi egentlig er så tolerante, men når det passer oss og vårt behov – da er vi det, sa Cooper.

Trenger folk
På seminaret var det Rauhut som hadde jobben med å presentere de harde fakta.
I følge statistikken som ble lagt fram er det nemlig en overveldende etterspørsel etter arbeidskraft, men nesten utelukkende av lavtutdannede arbeidere – eller i det minste arbeidere som er villig til å ta på seg disse oppgavene i Norge.
Arbeidsinnvandrere flest jobber innenfor helse- og solsialsektoren, hotell og restaurant og bygningsarbeid.

Skifter beite
Hvis man ser litt lenger fremover, er det derimot ikke nødvendigvis slik at arbeidsinnvandrere fortsetter innenfor disse yrkesgruppene.
– Når man kommer havner man i disse sektorene, men mange endrer sine karrièrer etter hvert. I fremtiden vil vi se at mange arbeidsinnvandrere kommer til å jobbe i andre yrker, som for eksempel skoler, sier Rauhut.
Denne veien er imidlertid lang og krevende. Lisa Cooper snakker av egen erfaring når hun sier at ”innvandrere med høy kompetanse bruker mye lenger tid på å komme inn i arbeidsmarkedet enn norske.”

Løsninger
Men hvor ligger løsningen? Det finnes allerede en rekke tiltak for å fremme toleranse og tilrettelegge for innvandrere til Norge, som diskrimineringsloven, og diverse andre statlige styringslinjer; frivillige organisasjoner jobber med problematikken daglig, og prosjekter som mangfoldsåret skal virke positivt nettopp på disse punktene. Kanskje vi har tillagt staten for mye styring, sa Rauhut.
– Får vi med bedrifter når vi snakker om mangfold og integrasjon da kommer vi til å se en forandring, sa han.
Et forsikringsselskap som og ansetter arabere for å ringe og selge forsikringer til andre arabere, som kanskje ikke er så gode i norsk er et eksempel på hvordan bedrifter bruker mangfoldet. Norske Veritas, Telenor og Exenture er norske eksempler på bedrifter som jobber på denne måten.
Når det bare er myndigheter og kommuner som skal ta hånd om mangfold og integrasjon så tar det tid. Men når det finnes en prislapp – da skjer det ting, sa Rauhut.