Ezana og «Lea» ble begge kastet ut etter over 20 år i Norge

– Jeg savner datteren min hver dag – alltid

Barnefaren Ezana bodde 23 år i Norge og «Lea» bodde 21 år i Norge, da de ble sendt på flyet til Etiopia
Foto: Privat/illustrasjonsfoto
Ezana måtte forlate sin åtte-årige datter i Norge. «Lea» er redd og alene. De kjenner ikke hverandre, men begge må legge alt bak seg og starte livet på nytt. Dette er en del av regjeringens returstrategi for asylsøkere...

– Alt er annerledes. Jeg har ikke familie. Jeg kjenner ingen. De har kastet alt jeg eide, sier «Lea» (43) på telefonen fra Etiopia til Utrop. 

Hun ønsker å være anonym.

For seks måneder siden ble hun sendt på flyet ut av Norge med tre hundre dollar i hånden. Da hadde hun ikke vært i Etiopia på 21 år.

Hun gråter på telefonen og sier at livet er veldig vanskelig.

– Jeg kjenner ikke igjen landet mitt. Folk slår hverandre. Jeg sitter bare inne og vil ikke gå ut. Jeg er trøtt hele tiden. Alt er stress. 

Hun var inntil nylig en papirløs asylsøker uten identifikasjonspapirer fra hjemlandet.

Papirløse kan ikke sendes ut av Norge.

Dokumenter fra Etiopia er lite pålitelige på grunn av korrupsjon og forfalskninger.

Siden februar i fjor har imidlertid regjeringen satt inn ressurser på å avklare identiteten til Lea og rundt 150 andre etiopiere.

Justis- og beredskapsdepartementet har blant annet invitert en delegasjon fra etiopiske myndigheter til Trandum utlendingsinternat. De har da intervjuet gruppen med etiopiere, som alle har fått avslag på asylsøknaden. Delegasjonen har utstedt reisedokumenter til noen av disse.

Da kan de returnere til Etiopia, enten frivillig eller ufrivillig.

Ifølge Politiets utlendingsenhet har 17 etiopiere blitt deportert i 2024.

Flere andre har vært på Trandum i flere måneder.

Trandum er et lukket mottak der asylsøkere frihetsberøves, også kalt et asylfengsel. 

Trandum er Norges eneste lukkede asylmottak
Foto : Kari Bye

Det har fått mye kritikk.

Tilsynsrådet for Trandum hevder i en kronikk i Aftenposten 6. januar at det foregår menneskerettighetsbrudd på internatet. Blant annet rutinemessig og ulovlig innlåsingspraksis, uforholdsmessige kroppsvisitasjoner og unødige begrensninger i retten til privatliv og kommunikasjon. Noe de også har påpekt i lang tid.

Tilsynsrådet mener også at intervjupraksisen av den etiopiske delegasjonen er ulovlig. De hevder det foregår avhørslignende samtaler uten at norsk politi har vært til stede i rommet. Det er heller ikke sikret at juridiske og formelle krav er blitt etterlevd, ifølge tilsynsrådet.

Utrop har fått innsyn i brev fra Politidirektoratet (POD) til tilsynsrådet. POD mener det ikke er grunnlag for å stanse den aktuelle praksisen.

Er utrygg og redd

Lea beskriver perioden på Trandum som skremmende.

– Jeg var ikke fri. Det er veldig dårlige forhold. De låste døren til rommet mitt kl 21 hver dag. Og jeg var livredd hver gang det banket på døren for at de skulle sende meg tilbake, sier hun. 

Hun føler seg heller ikke trygg i Etiopia, og er sliten av å ha levd med så mye frykt.

– Det er mye mafia her. Når folk forstår at jeg har kommet fra Norge, tror de jeg har masse penger. Og de vil utnytte meg. Jeg sier derfor at jeg er fra Uganda.

Hun forstår ikke hvorfor hun er sendt tilbake til et slikt usikkert liv. Hun sier at hun har hatt arbeidstillatelse, jobbet og ikke gjort noe ulovlig.

Selv om hun er i begynnelsen av 40-årene, har hun lite håp for fremtiden. 

– Jeg blir gammel nå, sier hun.

Katastrofe for enkeltmennesker

Tor B. Jørgensen er styreleder i Mennesker i limbo. Han representerer en gruppe lengeværende papirløse asylsøkere. 

Tor Jørgensen er styreleder i Mennesker i limbo. Her utenfor Trandum

Jørgensen stiller spørsmål ved hvorfor det er nødvendig med en slik aksjon for å få returnert gruppen med etiopiere.

– Jeg oppfatter det som truende mot menneskeverdet. Det er veldig ubehagelig å være vitne til, sier Jørgensen til Utrop.

Han påpeker at mange blir satt i vanskelige situasjoner.

– De fleste har vært i Norge lenge, og de er i faser av livet hvor de er mer sårbare enn noen gang. Og de færreste har noe som helst nettverk å hvile seg på ved retur, sier han. Og legger til:

– Det er en helt unødvendig katastrofe for enkeltmennesker. Norge burde være opptatt av å lytte til den enkeltes situasjon. 

Jørgensen sier også at norsk asylpolitikk er blant de strengeste i Europa. 

– Partiene som har regjeringsmakt, tar dessverre ikke de menneskelige hensynene som de ideologisk burde forsvare. Men skyver dette til side for å få en «seier» gjennom å få returnert lengeværende asylsøkere, sier Jørgensen.

– Vi er jo bare etiopiere

Ezana Abebe ble tvangsreturnert til Etiopia i september i fjor Han hadde da bodd 23 år i Norge.

Utrop snakker med Ezana og to andre menn som også er deportert fra Norge. De er i bilen i hovedstaden Addis Abeba.

Ezana har en datter på åtte år som bor i Norge.

Savnet etter henne er konstant. 

– Hun spør: «Hvor er pappa og når kommer du tilbake til Norge?» Jeg svarer bare «snart», sier Ezana. 

Han sier at han har prøvd å få tak i legitimasjon fra etiopiske myndigheter, men at det har vært vanskelig. 

Nå hevder han det er flere feil på dokumentet han til slutt fikk av de etiopiske myndighetspersonene som kom til Norge.

Ezana Abebe fikk utstedt et identifikasjonsdokument fra etiopiske myndigheter. Han hevder det inneholder feil
Foto : privat

– De har ikke skrevet navnet mitt riktig. Og dokumentene har heller ikke riktig navn på bestefaren min, sier han.

Det er ingen av mennene som har noe nettverk i Etiopia. De føler seg heller ikke trygge.

– Det er trygt noen steder – resten er krig. Men du vet heller ikke når krigen kommer, sier Ezana.

Han har ikke gode ting å si om justisministeren og Senterpartiet.

– Partiet er umenneskelig. Vi tenker at dette skjer ikke i Norge. Det er et helt spesielt land når det kommer til frihet.

Og han legger til:

– Men vi er jo bare etiopiere.

Justisministeren: – vi må være gode på returarbeid

Saken om de papirløse etiopiske asylsøkere har blitt diskutert i Stortinget flere ganger. 

I Stortingets spørretime 11. desember i fjor i rettet Tobias Drevland Lund (R) et spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Rødt-politiker Tobias Drevland Lund
Foto : Didrik Sten Ingebrigtsen

Saken gjaldt en etiopisk bonde som har bodd på Røros i over 20 år.

– Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen, sier Lund.

Mannen har blitt intervjuet av delegasjonen fra etiopiske myndigheter. Slik at han i likhet med Lea og Ezana kan sendes tilbake til Etiopia.

Lund og flere andre representanter reagerer på regjeringens prioriteringer.

De krever også at returer blir stilt i bero, inntil det er avklart om intervjupraksisen er lovlig.

Justisministeren henviser til at dette er til behandling i Politidirektoratet.

Politidirektoratet har i ettertid konkludert med at praksisen ikke er ulovlig.

Mehl understreker samtidig at det er mål for regjeringen å returnere alle som kan sendes tilbake til trygge land.

– Norge må være gode på returarbeid, sier Mehl.

Justisminister Emilie Enger Mehl forstår at regjeringens returstrategi kan gjøre det vanskelig for enkeltmennesker

Hun viser også til regjeringens returstrategi for perioden 2023 – 2029.

Her er et av tiltakene å samarbeide med utenlandske myndigheter. Og et av målene: «returen skal være bærekraftig, både for den enkelte og for opprinnelseslandet, og forebygge gjentatt irregulær migrasjon».

Mehl forstår imidlertid at det kan være vanskelig for den enkelte.

– Jeg har forståelse for at det kan være krevende for enkeltpersoner som kanskje har vært i Norge lenge, men det er altså helt grunnleggende for at vi skal evne å hjelpe dem som faktisk trenger beskyttelse, sier Mehl i Stortingets spørretime.

KrF: uakseptabelt og uverdig

Dag Inge Ulstein (KrF) mener saken om de etiopiske papirløse handler om menneskeverd
Foto : Kristelig Folkeparti

Dag Inge Ulstein (KrF) mener også håndteringen av de etiopiske papirløse asylsøkere er problematisk. 

– Det er helt uakseptabelt at Norge har brukt ressurser på å holde lovlydige mennesker på Trandum i over seks måneder uten grunnlag for retur. Utlendingsnemnda må revurdere sine prioriteringer, sier Ulstein i en e-post.

Han hevder videre at regjeringens manglende vilje til å ta tak i saken har ført til at etiopierne har vært i en uverdig situasjon i flere måneder.

– Nå må justisministeren rydde opp i egne rekker og praksis, sier Ulstein. Og legger til:

– Dette handler om menneskeverd for KrF sin del.

– Umenneskelig og ulogisk

Utrop snakker også med Ezanas tidligere kone, Tawkech. Hun er mor til datteren hans. 

Hun sier at Ezana ikke fikk tid til å pakke før han ble sendt ut av Norge.

– To bukser er alt han tok med seg etter 23 år i Norge, sier hun. 

Hun påpeker at Ezana var integrert i Norge og betalte skatt.

– Hvordan kan de sende han tilbake? Han kjenner ikke igjen noen ting i Etiopia. Det er umenneskelig og ulogisk, sier Tawkech.

Hun vil imidlertid ikke at datteren skal tenke negative ting om Norge og prøver å være positiv.

– Men hvordan skal jeg stole på Norge heretter? spør hun avslutningsvis.

PU: alle har fått grundig vurdering

Politiets Utlendingsenhet (PU) opplyser til Utrop at fremstilling for hjemlandets myndigheter først skjer etter en vurdering av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), eventuelt også av en norsk domstol.

Asylsøkere har videre plikt til å samarbeide om å avklare identiteten sin. 

Norge har ikke betalt honorar til etiopiske myndighetspersoner eller hatt kostnader i forbindelse med deres reise, ifølge PU.

PU kan ikke gi innsyn i tilbaketakelsesavtalen med Etiopia, men henviser Utrop til Justis- og beredskapsdepartementet. PU viser imidlertid til at innsyn tidligere har blitt avslått. Blant annet til Tobias Drevland Lund (R) som 16.05.2024 ba innsyn i Norges gjeldende returavtale med Etiopia.

Som svar på det skriftlige svaret, uttalte justisministeren blant annet:

Etter min vurdering vil offentliggjøring av disse prosedyrene undergrave Norges troverdighet som en fortrolig partner og kunne bidra til at vi får mindre relevant informasjon i fremtiden fra våre samarbeidspartnere på dette området. Dette handler om informasjon som er mottatt fra representanter fra andre land under forutsetning om fortrolighet, og innsyn vil derfor skade et etablert tillitsforhold, skriver Mehl.

Alle som er tvangsreturnert har reiseforbud på fem år til Norge og Europa.