Foto: Stortinget
Alle asylsøknader fra Syria har vært stilt i bero siden Assad-regimets fall i desember i fjor. Blant de 2000 som venter er 377 barn. Det viser statistikk fra UDI. Noen barn har ventet siden 2020.
Birgit Oline Kjerstad (SV), sier til Utrop at hun hele tiden har ment at det var feil å sette sakene på vent.
– Slik situasjonen er så mener jeg at syrerne bør få behandlet sakene sine. I det minste burde de få midlertidige vedtak som gjør at de kan få arbeide og leve mer normale liv. Mange har venta svært lenge allerede og det er psykisk utmattende å leve i uvisshet, sier hun.
Kjerstad mener imidlertid det er spesielt ille for barna som får livene sine satt på vent på ubestemt tid.
Hun har i skriftlig spørsmål i Stortinget bedt justisministeren redegjøre for hvilke barnets beste vurderinger regjeringen har gjort i beslutningen om å suspendere behandlingen av asylsøknader fra Syria.
Her viser hun til Barnekonvensjonens artikkel 3. Som sier at myndighetene i alle handlinger som berører barn, skal foreta en vurdering av hensynet til barnets beste. Der hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn.
Kjerstad understreker at barne- og ungdomsårene er verdifulle for utvikling og læring.
– Dessuten mener jeg det er svært skadelig for barn og unge å oppleve å ikke være ønsket. Det kan skape enda mer utrygghet og kan få langsiktige konsekvenser.
Hun mener også situasjonen i Syria på ingen måte er avklart og trygg.
– Den politiske og humanitære situasjonen er svært vanskelig. Ifølge FN står sykehus og grunnleggende tjenester i fare for å kollapse om ikke landet får umiddelbar internasjonal støtte, sier Kjerstad.
– Støtter SV
– NOAS stiller seg bak SVs spørsmål, og har selv tatt opp denne situasjonen med forvaltningen i månedene som har gått siden sakene ble satt på vent, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Mads H. Almaas i en e-post.
– Det er viktig å ta med i helhetsvurderingen, at dette også gjelder flere syrere som allerede hadde ventet flere år på å få sin sak behandlet. Denne beslutningen kom på toppen av en allerede altfor lang ventetid. En slik limbo-situasjon er en enorm belastning for dem det gjelder, og skaper også dårligere forutsetninger for integrering dersom de likevel får bli i Norge, sier Almaas.
Justisministeren svarer
– Departementet kan etter utlendingsloven § 33 berostille behandlingen av søknader om beskyttelse «når det det foreligger konkrete omstendigheter som kan begrunne en forventing om snarlig bedring» i situasjonen i det området søkerne kommer fra, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i svaret.
Hun opplyser videre at departementet nå behandler en anbefaling fra UDI om en slik formell berostillelse.
Dette kan gjøres for en periode på seks måneder, og forlenget med ytterligere seks måneder.
Det betyr at syrere maksimalt må vente i et år etter at en slik beslutning er tatt. I dagens situasjon er det imidlertid ingen maksimumsgrense på hvor lenge sakene kan være på vent.
– Det er fortsatt usikkert hvordan situasjonen i Syria vil utvikle seg, og endringer kan skje raskt. Departementet vil bestrebe å besvare foreleggelsen fra UDI så snart som mulig, skriver Aas-Hansen.
Ifølge UDI hadde direktoratet innledet dialog med departementet om formell berostillelse i slutten av mars.
Utrop har tatt kontakt med JD med følgende spørsmål:
