Flere myndigheter får meldeplikt
Sverige strammer inn migrasjonspolitikken ytterligere. Riksdagen har vedtatt en ny opplysningsplikt som pålegger seks statlige myndigheter å gi opplysninger til politiet når det er grunn til å anta at en person ikke har rett til å oppholde seg i landet.
Ordningen omfatter blant annet Arbetsförmedlingen, Försäkringskassan, Kriminalvården, Kronofogden, Pensionsmyndigheten og Skatteverket. Opplysninger som er relevante for saker hos Migrationsverket eller Säkerhetspolisen skal kunne sendes videre.
Regjeringen omtaler tiltaket som en del av arbeidet for å styrke returpolitikken. Motstandere har kalt forslaget «angiverilagen» – angiverloven – fordi offentlige ansatte får en rolle i å avdekke papirløse migranter.
Skole og helse er unntatt
Et sentralt stridspunkt har vært om ansatte i skole, helsevesen og sosialtjeneste også skulle omfattes. Disse tjenestene er ikke med i den vedtatte meldeplikten.
Likevel frykter kritikere at loven kan få større konsekvenser enn myndighetene legger opp til. Flere organisasjoner og fagmiljøer har advart mot at personer uten opphold kan bli redde for å kontakte offentlige instanser, også der de fortsatt har rett til hjelp.
Kritikerne frykter at innstrammingene kan svekke tilliten til offentlige tjenester og føre til at flere papirløse går under radaren.
Nye krav til «vandel»
Riksdagen har også vedtatt skjerpede krav til såkalt vandel for oppholdstillatelse. Det betyr at en persons levnadssett i større grad skal kunne vektlegges både når oppholdstillatelse gis og når den vurderes tilbakekalt.
Ifølge Riksdagen kan dette gjelde forhold som kriminalitet, brudd på regler og myndighetsvedtak, store ubetalte gjeldskrav eller det myndighetene omtaler som uærlig forsørgelse.
Reglene skal i hovedsak tre i kraft 13. juli 2026. Riksdagen understreker samtidig at vurderingen skal gjøres helhetlig, blant annet ut fra botid, familieliv og hensynet til barnets beste.
Frykter etnisk profilering
Menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonspolitikere har advart mot at de nye reglene kan skape rettsusikkerhet og ramme minoriteter uforholdsmessig hardt. Bekymringen handler særlig om hvordan begreper som «levnadssett» og «skötsamhet» skal tolkes i praksis.
For Utrops lesere er saken relevant fordi Sverige nå tester ut en mer kontrollorientert migrasjonspolitikk som også kan påvirke den nordiske debatten. Spørsmålet blir om slike tiltak faktisk fører til mer effektiv retur, eller om de først og fremst svekker tilliten mellom minoritetsmiljøer og offentlige myndigheter.
