
Foto: Sturlason
Når avgående PU-sjef Arne Jørgen Olafsen advarer mot innvandring, lurer jeg på om han har sett SSBs tall over hvem som faktisk bidrar mest til den norske statskassen.
SSB har analysert de 23 største innvandrergruppene. Tallene viser hvor mye hver gruppe betaler i skatt hvert år, samt hvor mye de mottar i trygd og andre ytelser.
Husholdninger med indisk bakgrunn ligger på andreplass av 23 innvandrergrupper, kun slått av briter.
Mandag morgen i Oslo
Da jeg søkte jobb i Norge, ble jeg ikke spurt om jeg var en belastning. Jeg ble spurt om jeg kunne begynne mandag.
I India jobbet vi til klokken åtte om kvelden for å overlappe med europeiske kunder. Jeg vet hva norske bedrifter trenger, fordi jeg leverte det lenge før jeg kom hit. Det som stopper dyktige indere fra å gjøre det samme i Norge er ikke manglende vilje. Det er papirene.
Olafsen snakker om noe annet enn meg
Jeg skjønner hva Olafsen mener. Han har brukt åtte år på å håndtere et system som tidvis er overbelastet, og erfaringene fra Sverige og Tyskland er ingen glansbilder.
Men når han bruker kulturelle bindinger og klaner som argument mot innvandring, beskriver han en virkelighet og later som om det er den eneste. En seniorutvikler med ti års erfaring fra indisk IT er ikke den virkeligheten han beskriver.
Det burde ikke trenge å sies, men det må visst sies.
Tallene politikere ikke snakker høyt om
NAVs bedriftsundersøkelse fra 2026 viser mangel på rundt 33 750 arbeidstakere i Norge. NHOs Kompetansebarometer 2025 (NIFU, publisert 6. februar 2026) bekrefter at dette er et «betydelig og vedvarende kompetansegap», og at ingeniør- og tekniske fag og IKT er blant de mest etterspurte fagområdene. NHO slår fast at det haster med en storsatsing på digital kompetanse.
Samtidig viser de samme SSB-tallene at husholdninger med indisk bakgrunn bidrar med 240 808 kroner netto til statskassen per år. Det er betydelig mer enn husholdninger i den øvrige norske befolkningen, som bidrar med 172 426 kroner. Vi koster ikke Norge penger. Tvert imot finansierer vi en del av det samme velferdssamfunnet alle snakker om å beskytte.
Jeg kjenner IT-folk i India som er klare. Høyt utdannede, erfarne folk med familier å forsørge og karrierer å bygge. De søker ikke asyl. De søker meningsfullt arbeid. Norge kan tilby akkurat det.
Avtalene er allerede signert
I mai 2026 besøkte Indias statsminister Narendra Modi Oslo, det første besøket av en indisk statsminister siden 1983. Norge og India signerte nær 30 samarbeidsavtaler, inkludert intensjonsavtaler om kunstig intelligens, digital infrastruktur og gjensidig anerkjennelse av kompetanse.
Norske myndigheter gjennomgår nå hele arbeidsinnvandringspolitikken for første gang på 20 år. Det er riktig. Men avtalene er klare. Behovet er nå.
Ikke innvandringspolitikk. Næringspolitikk
Norge har en sjanse få land har: ferske avtaler med India, et dokumentert behov og en innvandrergruppe som allerede beviser at det fungerer. Det trengs ikke nye utredninger. Det trengs en raskere vei fra kvalifisert søker til norsk arbeidsplass.
Det er ikke innvandringspolitikk. Det er næringspolitikk.








