Nettavisen-spaltist feilinformerer om Rustad-prosessen

Nettavisens Eva Stenbro påstår hardnakket at redaktørforeningen har tatt en avgjørelse om at Hans Rustad ikke skal kastes ut, selv om dette åpenbart ikke er sannferdig.

Etter å ha jobbet med saken omkring Document-redaktør Hans Rustads medlemskap gjennom helgen, kunngjorde styret i Norsk Redaktørforening på mandag at de har kommet frem til at de mener det er grunnlag for å gi Rustad en formell advarsel.

I tråd med vedtektene har Rustad nå blitt varslet om dette og fått 2 uker på seg til komme med sine kommentarer til dette, før styret tar den endelige beslutningen om å vedta en advarsel eller ikke.

Selv om mediedekningen av dette har spriket en del, så klarte de fleste etter hvert å få med seg det som ble helt tydelig poengtert av styrets nestleder Helge Nitteberg på Dagsnytt 18: At dette skrittet var det absolutt lengste man hadde mulighet til å gå i retning av en eksklusjon på dette tidspunkt.

Vedtektene er helt tydelige på at en eventuell eksklusjon ikke kan vedtas for redaktøren først har fått en formell advarsel i forkant, slik at en eventuell eksklusjonsprosess fordrer en rekke obligatoriske trinn:
1. Redaktøren informeres om at man vurderer å gi en advarsel
2. Redaktøren gis rimelig mulighet til å kommentere på dette
3. Styret vedtar formell advarsel
4. Redaktøren informeres om at styret nå vurderer eksklusjon
5. Redaktøren gis minimum 3 uker til å kommentere på dette
6. Styret vedtar eksklusjon

Feilinformasjon fra Nettavisen

Også eksklusjons-pådrivere som Morgenbladets Bernhard Ellefsen, var tydelige på at de ikke forventet noe mer på dette stadiet, selv om han mente at dette bare var nok et eksempel på at han og hans meningsfeller hadde rett i at redaktørforeningen skulle ha igangsatt denne prosessen langt tidligere.

Men hos Nettavisen, formidlet derimot deres faste spaltist Eva Stenbro det stikk motsatte, når hun innledet sin kommentar om dagens utvikling med å skrive at

“Derfor var det en klok avgjørelse å ikke kaste ut Hans Rustad”

Og deretter konstaterer kategorisk i ingressen

“Redaktør Hans Rustad i Document får beholde medlemskapet sitt i Norsk Redaktørforening”

og deretter

“Etter fire dagers jobbing med saken, landet Norsk Redaktørforening på en avgjørelse om at Hans Rustad får fortsette medlemskapet sitt, men på et vilkår. Han får en advarsel fra foreningen, som betyr at han kan kastes ut ved neste overtredelse.”

På spørsmål fra undertegnede om hvordan i all verden Stenbro kunne forsvare denne vinklingen, når realiteten er at Redaktørforeningen overhodet ikke har kommet til noen endelig konklusjon her, men har gjort det nødvendige og obligatoriske første skrittet på veien frem mot en (hypotetisk) ekskludering, så responderer Stenbro til meg med å avvise kritikken og fremheve at “Den informasjonen du etterlyser står i saken hvis du leser den ordentlig.”

Jeg svarte henne da det åpenbare at man kan ikke skrive en tekst som presenterer ren feilinformasjon i overskrift, ingress og første avsnitt, og så rettferdiggjøre det med at hvis du leser helt ned til åttende avsnitt (“Vedtektene i NR sier dessuten at vedkommende først skal motta en formell advarsel før en eventuell ekskludering, og at medlemmet må få tre ukers frist til å uttale seg før styret treffer et endelig vedtak.“) så får du den nødvendige informasjon til å oppdage at tittel og ingress var usanne! (Dette gjelder selvfølgelig enda mer når samme avsnitt gjentar feilinformasjonen ved å skrive at “i siste sekund har altså redaktørforeningen dratt i bremsen“, selv om realiteten er at det ikke var noen tenkelig gasspedal som de kunne tråkket på i sterkere grad enn de faktisk gjorde

Den eneste responsen dette avstedkom fra Stenbro, var at tekstens ingress etterhvert ble endret til “Redaktør Hans Rustad i Document får trolig formell advarsel, men beholder medlemskapet i Norsk Redaktørforening” (samt en liten og på alle måter uvesentlig omredigering lenger nede). Dette er jo forsåvidt hakket mer informativt, men endrer ikke et fnugg på den fundamentale feilen at det fortsatt står i ingress og første avsnitt at man har avgjort at Rustad får beholde medlemskapet, selv om dette overhodet ikke er sant.

Selv når autoriteter påpeker feilen, blir det ignorert

Litt senere på mandagskvelden ble det samme påpekt av pressenestor Arne Jensen, som på Facebook skrev at “Eva Stenbro har tilsynelatende ikke forstått hva det er styret i Norsk Redaktørforening har vedtatt. (…) I henhold til NRs vedtekter har styret gått så langt de kan i denne omgang”

Denne gangen var Stenbros respons å vise til artikler i Journalisten.no og VG som ifølge henne gjenspeiler at disse også “lever i villfarelsen om” det samme som hun skrev.

Rent bortsett fra at det er nokså underlig å få påpekt soleklare faktafeil hos deg og respondere med (parafrasert) ‘jammen her er den samme faktafeilen også blitt skrevet andre steder tenk!’, så ble Stenbro også forklart med pedagogisk teskje av Jensen at disse andre artiklene ganske riktig sier at Rustads medlemskap skulle vurderes på de aktuelle møtet – hvilket selvfølgelig ikke er synonymt med at et umiddelbart eksklusjonsvedtak i dette møtet, var blant de hypotetisk mulige utfallene av ‘vurderingen’.

Også NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø trådte til i kommentarfeltet for å forklare (min uth.) at “Styret har medlemskapet til vurdering. Og har gjort det mest drastiske de kan ifølge vedtektene – åpnet for en advarsel til Rustad.”

Nettavisen korrigerte ikke

Ingenting av dette så ut til å gjøre synlig inntrykk på Stenbro, som ikke endret noen ting på artikkelen men svarte neste morgen med et lengre forsvar av sin fremgangsmåte, der hun anfører at NR nå prøver å dempe støyen rundt saken ved å fokusere på prosessen, men at “Greia er den, at folk flest nok ikke er opptatt av prosessen i denne saken. De er opptatt av resultatet.”

Det siste kan nok være langt på vei sant, men burde jo heller være et argument for at man da bør formidle til leserne ‘nå foregår det en prosess med mange ledd i, resultatet er fortsatt helt i det blå og kan bli alt fra ingenting som helst til et eksklusjonsvedtak om et par måneder’ – ikke at man, som Stenbro har gjort og fortsatt gjør, feilinformerer leserne ved å totalt uriktig hevde at sluttresultatet er / kommer til å bli fortsatt medlemskap!

I denne sammenheng føles det også relevant å påpeke at Stenbro er mangeårig konserntillitsvalgt i Amedia, så hvis det er noen ting blant de mangslungne temaene som hun sveiper innom i sin spaltistvirksomhet som hun burde kunne forventes å ha solid faglig kompetanse på, så er det denne typen interne organisatoriske prosesser og hva de enkelte skrittene innebærer – og organisasjoners legitime behov for å følge boka selv om dette kan se veldig tungrodd og omstendelig ut sett utenfra.

Formelt ryddig prosess som holder alle alternativer åpne

Det er selvfølgelig ingen av oss utenforstående som kan si noe kategorisk om hva som er NR-styrets tanker og motivasjoner, men det finnes noen åpenbare teorier som alle er 100 % sammenfallende med det skrittet de nå gikk til:

1. Flertallet av styret håper at Rustad svarer på en måte som gjør at de kan gi ham er en eller annen grad av advarsel og så håpe på at han modererer sin oppførsel tilstrekkelig til at saken kan bilegges med det, uten at eksklusjons-pådriverne maser for mye om videre handling
2. Flertallet av styret ser for seg det ovennevnte som et mulig forløp, men er også forberedt på (eller endog håper på) at Rustad responderer så konfronterende og aggressivt på advarselen at det gir dem et tilstrekkelig grunnlag til å trappe opp prosessen ved å gå inn for eksklusjon
3. Flertallet av styret har (mer eller mindre) bestemt seg for at de ønsker å gjennomføre en eksklusjon, og denne advarselen fungerer kun som den nødvendige første skrittet mot dette endelige utfallet.

Man kan selvsagt ha ulike meninger om hvor sannsynlige hvert av disse alternativene er, men det burde være entydig at de er i hvert fall tenkbare intensjoner fra styrets side – og ikke minst at selv om de tre alternativene ser for seg ganske ulike motivasjoner og ønskede resultat, så vil det logiske og fornuftige første skrittet for alle tre alternativene være å starte med å gjøre nøyaktig det som de gjorde nå på mandag.

Tviholder på desinformasjon – også etter at den blir påpekt

Å forsøke å si noe om Stenbros egne motivasjoner vil åpenbart bli enda mer spekulativt, men to ting burde være ganske entydig og ukontroversielt å slå fast:

• Stenbro mener selv at det foretrukne utfallet vil være at Rustad får beholde sitt medlemskap i Redaktørforeningen fremover (dette sier hun jo uttrykkelig i sin egen kommentar)

• Dersom det fester seg et feilaktig narrativ i offentligheten om at ‘redaktørforeningen i dag besluttet at Rustad skulle få forbli medlem’ (i hvert fall inntil han eventuelt begår nye konkrete overtramp), så vil det gjøre det vanskeligere å starte opp en snarlig eksklusjonsprosess, og tilsvarende lettere å nøye seg med advarselen og så ikke foreta seg noe mer.

Og da må det være lov å si (uten å komme med noen spekulasjoner om konkrete motiver, eller å bli beskyldt for dette) at det uansett bakenforliggende motivasjon, er høyst betenkelig at en profilert og presumptivt fagkompetent spaltist, får lov til å presentere nettopp denne typen narrativ-fordreiende ren desinformasjon om hva redaktørforeningen har besluttet – og så, selv når hun får påpekt både fra ‘ansiktsløse’ og høyst ansiktlige personer at det hun skriver er regelrett feil, tyr til stadig mer vaklevorne bortforklaringer istedenfor å korrigere sin feilinformasjon.