Foto: illustrasjonsfoto
Leder for granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner, Camilla Bernt, overrakte i dag sin endelige rapport til Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Granskingen har tatt to og et halvt år og rapporten er på over syv hundre sider.
Utvalget har sett på adopsjoner frem til 2022 fra noen utvalgte land. Rundt 20 000 barn er utenlandsadoptert til Norge.
Det mest kritikkverdige funnet er at norske myndigheter og adopsjonsorganisasjonene fortsatte å godkjenne adopsjoner fra land med kjent risiko, uten tilstrekkelig kontroll.
Dette foregikk selv når det fantes varsler om mulig korrupsjon, dokumentforfalskning og press mot biologiske foreldre, ifølge rapporten.
Chile: urfolksmødre mest utsatt
Chile er et av landene der utvalget beskriver de mest alvorlige forholdene.
Granskingsutvalget mener norske adopsjonsmyndigheter hadde vesentlige mangler i kontrollen av adopsjonene. Utvalget peker på at myndighetene hadde et særskilt ansvar for å kontrollere dokumentasjonen, særlig fordi Norge valgte å opprettholde adopsjonssamarbeid med Chile mens landet var et militærdiktatur.
Et fellestrekk ved de ulovlige adopsjonene var at mødrene var: «svært unge, ugifte, fattige og ellers i sårbare situasjoner». Videre står det at fattige kvinner ble ansett som «uegnede» foreldre.
Flere kvinner fikk beskjed om at barnet var dødfødt.
Utvalget peker også på at fattige urfolksmødre i byen Temuco ble omtalt nedsettende av myndighetspersoner, og at adopsjon i praksis kunne bli brukt som en løsning på det militærregimet oppfattet som et «problem».
Sør-Korea: ikke «hittebarn»
Sør-Korea har selv hatt en egen gransking der det har blitt avdekket omfattende dokumentfalsk. Presidenten Lee Jae-myung erkjenner også at det har skjedd menneskerettighetsbrudd i adopsjonssystemet.
Det norske utvalget mener at både sørkoreanske og norske myndigheter sviktet kontrollen med adopsjonene, at risikoen for feil, falske opplysninger og ulovlige adopsjoner var betydelig, og at norske myndigheter burde ha ført langt strengere tilsyn.
I rapporten står det også at norske myndigheter ikke reagerte på at de fleste av barna var foreldreløse «hittebarn», samtidig som adopsjonsformidleren Holt opplyste at de aller fleste barna kom fra ugifte mødre.
I desember avgjorde Sør-Korea at landet vil fase ut utenlandsadopsjon innen 2029.
Barneministeren: – systemet var ikke godt nok
– Jeg tar det som kommer frem på stort alvor. Det internasjonale adopsjonssystemet er ikke godt nok og norske myndigheter har ikke hatt god kontroll, sier Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Hun skal nå lese rapporten som skal på høring i fire måneder.
– Det vil ikke være rett for meg å konkludere på det før jeg har gått grundig gjennom denne rapporten og lyttet til innspillene vi vil få i høringsrunden, sier hun.
Utredningen gir ikke svar på om adopsjonssystemet er bra eller ønskelig.
Utvalget konkluderer heller ikke på om utenlandsadopsjon bør avsluttes.
Det er nå bare Colombia som er åpent for utenlandsadopsjon, da Bufdir har tatt fra formidlingstillatelsene til andre land. Bufdir anbefalte også full stans i all utenlandsadopsjon mens granskingen pågikk, men det ble ikke tatt til følge av departementet.
Bare fem barn ble adoptert til Norge i 2025.
Noen av anbefalingene fra utvalget:
- Et nasjonalt kompetansesenter for adopsjon.
- Bedre støtte og oppfølging av adopterte og adoptivfamilier gjennom hele livet.
- Obligatoriske kurs og oppfølging også etter adopsjonen.
- Styrket hjelp ved identitetsspørsmål, opprinnelsessøk og familiekonflikter.
- Mer fokus på helse, psykisk helse, språk, rasisme og diskriminering.
