Foto: Film fra sør
Mexicos regjering trapper opp presset mot USA etter flere dødsfall knyttet til amerikansk immigrasjonshåndheving. Utenriksminister Roberto Velasco sier at Mexico vil sende en formell anmodning til amerikanske delstatsadvokater og justisdepartementet om å vurdere straffesaker.
Ifølge Associated Press gjelder saken 17 meksikanske borgere. 14 skal ha dødd i ICE-varetekt, mens tre skal ha dødd under ICE-operasjoner.
Anmodningen har ikke juridisk bindende kraft i USA, men markerer en tydeligere linje fra Mexicos side. Mexicos regjering varsler også sivile søksmål mot private selskaper som driver interneringssentre, med mål om å stanse det den beskriver som menneskerettsbrudd i slike anlegg.
Skutt og drept i Houston
Den nye reaksjonen kommer etter at Lorenzo Salgado Araujo, en meksikansk borger som hadde bodd i USA i flere tiår, ble skutt og drept av en ICE-agent i Houston tidligere denne uken. Han var på vei til en byggeplass med et arbeidslag da hendelsen skjedde.
Amerikanske myndigheter opplyser at Salgado Araujo oppholdt seg i landet uten lovlig status. Department of Homeland Security hevder at han ikke fulgte ordre og forsøkte å kjøre på en agent, som deretter skjøt i selvforsvar.
Mexicos president Claudia Sheinbaum sier at landet nå vil gå lenger enn diplomatiske protester.
– Vi kommer til å gjøre alt som står i vår makt, fordi vi ikke kan tie når meksikanere dør, mennesker hvis eneste forbrytelse er å arbeide ærlig i USA, sier Sheinbaum ifølge AP.
Økte spenninger mellom nabolandene
Mexico har tidligere sendt diplomatiske protester, støttet familier til avdøde og tatt saken opp med internasjonale menneskerettighetsorganer. Regjeringen har også bedt meksikanske konsulater følge opp borgere som sitter i ICE-varetekt.
Den nye linjen kommer samtidig som forholdet mellom USA og Mexico allerede er presset av migrasjonspolitikk, deportasjoner, organisert kriminalitet og forhandlinger om handelsavtaler.
Saken setter søkelys på bruken av makt i amerikansk immigrasjonshåndheving og på forholdene i private interneringssentre. Den kan også forsterke debatten om rettighetene til papirløse migranter og utenlandske borgere i amerikansk varetekt.
