Foto: Europarådet
Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse, ECRI, advarer i sin årsrapport for 2025 om økende og mer normalisert hatprat i Europa.
Ifølge ECRI er etnisk eller nasjonal opprinnelse blant de vanligste grunnlagene for hatprat, etterfulgt av religion, statsborgerskap, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Roma trekkes fram som en gruppe som ofte fremstilles som en trussel mot offentlig sikkerhet eller helse.
Kommisjonen peker også på at antisemittisk og antimuslimsk hatprat fortsatt er tydelig i offisiell statistikk i flere europeiske land, og at nivået ligger klart høyere enn før Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.
Knyttes til innvandringsdebatt og valgkamp
ECRI mener fremmedfiendtlig retorikk har blitt mer utbredt, også i sammenheng med strengere innvandringspolitikk i flere europeiske land. Utenlandske borgere, LGBTI-personer, roma og muslimer pekes ut som særlig utsatte grupper i politisk hatprat basert på negative stereotyper og feilinformasjon.
Kommisjonen uttrykker også bekymring for desinformasjonskampanjer, blant annet fra utenlandske aktører. Hatinnhold sprer seg raskt på sosiale medier og meldingsplattformer, og anonyme kontoer og boter gjør etterforskning og reaksjoner vanskeligere.
– Når mennesker får følelsen av å være utrygge på grunn av hvem de er, eller hvem de oppfattes å være, kan de trekke seg ut av det offentlige livet. Derfor skader hatprat ikke bare ofre og berørte grupper, men også demokratiet selv, sier ECRI-leder Bertil Cottier.
Ber politikere og plattformer ta ansvar
ECRI ber politiske ledere, offentlige tjenestepersoner og teknologiselskaper ta større ansvar for å avvise hatefulle ytringer og fremme inkluderende fortellinger. Kommisjonen peker også på behovet for bedre lovverk, sterkere politikk og tryggere rom for dem som arbeider mot hatprat.
Samtidig advarer ECRI om at enkelte grupper, blant dem roma og muslimer, ofte blir utelatt fra tiltak mot hatprat fordi det å forsvare deres rettigheter ikke alltid anses som politisk lønnsomt.
Kommisjonen understreker også at lav tillit til politiet blant utsatte grupper kan føre til underrapportering. Det betyr at det reelle omfanget av hatprat kan være større enn statistikken viser.
