Frp blåser i hundefløyten – 360.000 velgere rammes

Ifølge VG vil Fremskrittspartiet at bare norske statsborgere skal kunne stemme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2027. Forslaget får neppe flertall, men for Frp kan selve debatten være vel så viktig som utfallet.

– Stemmeretten er den viktigste delen av demokratiet. Vi må sørge for at de som påvirker politikken, faktisk er norske statsborgere, sier Frps Erlend Wiborg til VG.

Men det er åpenbart ikke like viktig for Frp at mennesker som påvirkes av politikken, også skal få være med på å bestemme hvem som utformer den.

Skatt uten representasjon

Mange i Frp ser gjerne til USA, og særlig til Donald Trump. Likevel synes Wiborg og partiet å ha lite til overs for et av de mest kjente prinsippene fra den amerikanske uavhengighetskampen: «No taxation without representation».

Innbyggerne i de britiske koloniene i Nord-Amerika ble pålagt skatter og avgifter, uten å ha representanter i parlamentet som bestemte hvordan pengene skulle brukes. Dette ble et viktig symbol på mangelen på politisk medbestemmelse.

Også utenlandske statsborgere som bor i norske kommuner, arbeider, betaler skatt og bruker kommunale tjenester, påvirkes direkte av vedtakene som treffes lokalt. Likevel vil Frp ta fra dem muligheten til å påvirke disse beslutningene gjennom valg.

Det er mulig partiet forestiller seg at de fleste utenlandske statsborgere i norske kommuner er flyktninger eller mennesker som først og fremst mottar offentlige ytelser. I så fall bygger forslaget på en gammel forestilling om at politiske rettigheter bør være knyttet til økonomisk status og hvilken verdi staten mener den enkelte har.

Norge fikk allmenn stemmerett i 1913, da kvinner fikk stemmerett på samme vilkår som menn. Men først i 1919 ble stemmeretten også sikret for personer som hadde mottatt fattighjelp. Historien viser dermed at stemmeretten gradvis er blitt utvidet til flere grupper – ikke innskrenket.

Wiborgs viktige poeng

Wiborg har likevel ett viktig poeng:

– Det skal ikke være andre lands borgere som påvirker norsk politikk, sier han til VG.

Han viser også til sikkerhet:

– Dette handler også om sikkerhet. Det er tydelig dokumentert hvordan andre land prøver å påvirke norske valg. Vi vet at enkelte land styrer diasporaen. For eksempel prøver eritreiske myndigheter i veldig stor grad å styre diasporaen, sier Wiborg.

I lokalvalg har utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vært registrert bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, i følge Valgloven. Statsborgere fra andre nordiske land har stemmerett dersom de ble registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. I tillegg må velgerne fylle 18 år innen utgangen av valgåret.

VG skriver at rundt 5.000 eritreiske statsborgere hadde stemmerett ved lokalvalget i 2023. Samtidig var de største gruppene utenlandske velgere fra Polen, Litauen og Sverige.

Wiborg kan ha rett i at eritreiske myndigheter forsøker å påvirke eller skremme deler av diasporaen. Men påstanden reiser flere ubesvarte spørsmål: Hvordan skal eritreiske myndigheter kunne påvirke norsk kommunepolitikk gjennom disse velgerne? Hvilke norske partier fører en lokalpolitikk som gagner regimet i Eritrea? Og finnes det dokumentasjon på at påvirkningen faktisk har hatt betydning for norske valgresultater?

Hvis muligheten for utenlandsk påvirkning alene skal være tilstrekkelig til å frata en hel gruppe stemmeretten, må Frp også forklare hvorfor mistanken skal ramme alle utenlandske statsborgere.

Det store angrepet fra Sverige

Argumentasjonen åpner for enkelte pussige scenarioer. Vi kan for eksempel forestille oss at den svenske regjeringen sender store grupper svenske statsborgere til utvalgte norske kommuner før 30. juni 2027. Først måtte myndighetene finne kommuner der få stemmer kan vippe flertallet, deretter skaffe boliger og til slutt overtale svenskene til å stemme i tråd med en nøye utarbeidet plan.

Det høres naturligvis absurd ut. Likevel er det denne typen hypotetisk utenlandsk påvirkning Frps forslag skal beskytte oss mot.

VG har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at rundt 360.000 utenlandske statsborgere hadde stemmerett ved lokalvalget i 2023. Omtrent 70.000 var polske statsborgere, mens rundt 30.000 kom fra henholdsvis Litauen og Sverige. De siste årene har Norge dessuten fått mange nye innbyggere fra Ukraina.

Wiborg gjentar at statsborgere i andre land ikke skal påvirke norsk politikk. Det han synes å glemme, er at disse menneskene ikke nødvendigvis bor «i andre land». De bor i Norge og påvirkes, som alle andre innbyggere, av politikken som føres her. Mange arbeider, betaler skatt, har barn i norske skoler og deltar aktivt i lokalsamfunnet.

Hva så med personer som har dobbelt statsborgerskap? Skal deres lojalitet også trekkes i tvil? Blir de den neste gruppen Frp retter mistenkeliggjøringens hundefløyte mot?

Et forslag mot integrering

Frp hevder å være opptatt av integrering. Mennesker som bosetter seg i Norge, skal lære språket, arbeide, betale skatt, ta ansvar og bidra i lokalsamfunnet. Men forslaget om å fjerne stemmeretten trekker i motsatt retning.

Stemmerett ved lokalvalg gir innbyggerne en konkret mulighet til å delta i demokratiet og ta ansvar for kommunen de bor i. Å fjerne denne retten sender et tydelig signal: Du kan bo her, arbeide her og betale skatt her, men du skal ikke få være med på å bestemme.

Samtidig har Frp støttet strengere vilkår for å få norsk statsborgerskap. Først gjøres veien til statsborgerskap vanskeligere, deretter brukes manglende statsborgerskap som begrunnelse for å nekte mennesker politisk innflytelse.

Det er heller neppe tilfeldig at Wiborg trekker frem Eritrea, selv om langt flere utenlandske velgere kommer fra Polen, Sverige og Litauen. Eritreere er en synlig minoritet som lettere kan fremstilles som fremmed og potensielt illojal. Polakker, svensker og litauere passer ikke like godt inn i det samme fiendebildet.

Frps forslag får neppe flertall. Men det spiller kanskje mindre rolle for partiet. Frøet er sådd, og en ny gruppe innbyggere er blitt gjort mistenkelig.

Hundefløyten har igjen gjort sin nytte. Frp viser sine velgere at partiet fortsatt er til å stole på i kampen mot «det fremmede».