Foto: KI bildet
Eurostat definerer overkvalifisering som at personer med høyere utdanning jobber i lav- eller mellomkvalifiserte yrker. Tallene er hentet fra EUs arbeidskraftundersøkelse og ble publisert 7. juli 2026.
I 2025 var overkvalifiseringen høyest blant personer født utenfor EU. 35,7 prosent av denne gruppen var overkvalifisert i jobben sin. Blant personer født i et annet EU-land var andelen 26,8 prosent, mens den var 19,6 prosent blant personer født i rapporteringslandet.
Kvinner født utenfor EU hadde den høyeste andelen av alle gruppene, med 37,7 prosent. For menn født utenfor EU var andelen 33,7 prosent.
«Tallene peker på en betydelig kompetansesløsing i europeiske arbeidsmarkeder, særlig blant kvinner født utenfor EU.»
Store forskjeller mellom land
Eurostat-tallene viser også store forskjeller mellom EU-landene. Blant personer født utenfor EU var overkvalifiseringen særlig høy i Hellas, med 58,4 prosent, Estland med 52,2 prosent og Italia med 50,4 prosent.
Også når tallene brytes ned etter statsborgerskap, kommer ikke-EU-borgere dårligst ut. I 2025 var 41,4 prosent av ikke-EU-borgere i arbeid overkvalifisert, mot 30,2 prosent blant borgere fra andre EU-land og 20 prosent blant landets egne borgere.
Barrierer i arbeidsmarkedet
Eurostat peker på at velfungerende arbeidsmarkeder er avhengige av at utdanning og kompetanse brukes riktig. Høy og vedvarende overkvalifisering kan være kostbart både for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet.
For migranter kan manglende godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner være en viktig barriere. Andre mulige forklaringer er språkkrav, svake nettverk, diskriminering og begrenset tilgang til videreutdanning.
