Foto: Unsplash
EUs økonomiske og sosiale komité, EESC, ber EU-institusjonene og medlemslandene styrke innsatsen mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme, antiromsk hat og strukturell diskriminering.
Uttalelsen ble vedtatt på EESCs plenarmøte 15. juli og gjelder EUs nye antirasismestrategi for perioden 2026-2030.
Komiteen mener rasisme ikke bare truer enkeltmenneskers rettigheter, men også sosial samhørighet, demokrati og fredelig sameksistens i Europa.
– Like rettigheter er en forutsetning for å leve sammen; diskriminering må opphøre, sier saksordfører Pascal Debay.
Advarer mot politisk syndebukkretorikk
EESC uttrykker særlig bekymring for økende rasistiske handlinger og språkbruk i Europa. Komiteen peker på at minoriteter og sårbare grupper opplever en forverret situasjon.
Blant gruppene som nevnes er romer og reisende, jødiske samfunn, migranter og personer med afrikansk, asiatisk, arabisk eller midtøstlig bakgrunn.
Komiteen advarer også om at fremmedfrykt i økende grad næres av politisk retorikk som gjør migranter og minoriteter til syndebukker for økonomiske og sosiale problemer.
Ber om tydeligere ansvar og sanksjoner
EESC mener tidligere antirasismetiltak i EU i for stor grad har vært basert på frivillige forpliktelser. Nå ber komiteen om sterkere mekanismer, blant annet felles indikatorer, jevnlig rapportering, evaluering og mulighet for betinget finansiering.
Komiteen oppfordrer også medlemslandene til å vedta nasjonale antirasismeplaner med klare tidsfrister, overvåkingsverktøy og nasjonale koordinatorer med reelle ressurser og ansvar.
EESC ber dessuten EU-kommisjonen bruke traktatbruddssaker der medlemsland ikke håndhever antidiskrimineringslovgivningen godt nok.
Rasisme i skole, bolig, helse og arbeidsliv
Komiteen mener kampen mot rasisme må føres i hverdagsarenaene der diskriminering skjer.
I skolen ber EESC om mer oppmerksomhet rundt kolonialisme, slaveri og rasismens historiske røtter i læreplaner, lærebøker og lærerutdanning. I helsevesenet ber komiteen medlemslandene sikre lik tilgang til tjenester og ta større hensyn til de psykiske konsekvensene av rasisme.
På boligmarkedet støtter EESC bruk av diskrimineringstesting og sterkere sanksjoner mot rasistiske barrierer. I arbeidslivet ber komiteen om antirasismeklausuler, opplæring, tariffdialog og tiltak mot lønns- og karrierediskriminering.
Vil følge algoritmer og kunstig intelligens tettere
EESC uttrykker også bekymring for spredning av hat og vold på digitale plattformer, særlig blant unge. Komiteen ber om sterkere overvåking av plattformer, mer handling mot algoritmer som sprer hat, og tettere kontroll med bruk av kunstig intelligens der teknologien kan bidra til diskriminering eller rasistisk innhold.
Komiteen mener sivilsamfunnsorganisasjoner som representerer grupper rammet av rasisme, må få en sentral rolle i utforming og evaluering av antirasismepolitikken.
