Foto: Foreign and Commonwealth Office
Malaysia har startet registrering og kontroll av rundt 4000 personer fra Myanmar i 19 utlendingsinternater. De skal samles på ett sted for identitetskontroll, dokumentasjon og sikkerhetsundersøkelser.
Målet er å identifisere opptil 5000 personer som myndighetene i Myanmar vil ta imot, opplyste Malaysias innenriksminister Saifuddin Nasution 30. juli.
– Vi vil nå målet på 5.000 personer når denne prosessen er fullført, sa innenriksministeren.
Når kontrollene er avsluttet, skal Malaysias utenriksdepartement forhandle videre med Myanmar om returen. Det er ikke offentliggjort noen endelig tidsplan.
Ulike opplysninger om rohingyaene
Statsminister Anwar Ibrahim sa først, i følge Associated Press, at Myanmar hadde gått med på å ta tilbake 5000 rohingyaer fra Malaysia.
Denne framstillingen ble senere motsagt av Malaysias innenriksminister og en representant for Myanmar. De sa at ordningen gjelder personer som kan bekreftes som borgere av Myanmar, og at rohingyaer ikke omfattes.
Uenigheten er sentral fordi Myanmar ikke anerkjenner rohingyaene som en av landets offisielle folkegrupper. Mange er statsløse og mangler dokumenter som myndighetene godtar som bevis på statsborgerskap.
Det er derfor fortsatt uklart hvem som omfattes av returplanen, og hvordan Malaysia skal sikre at mennesker med behov for beskyttelse ikke blir sendt tilbake.
Over 126.000 rohingyaer registrert i Malaysia
Ved utgangen av februar 2026 var rundt 215.600 flyktninger og asylsøkere registrert hos FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, i Malaysia.
Nesten 194.000 av dem kom fra Myanmar. Gruppen omfattet rundt 126.100 rohingyaer. Omtrent 64.700 av alle registrerte flyktninger og asylsøkere var barn.
Malaysia har ikke sluttet seg til FNs flyktningkonvensjon og anerkjenner ikke flyktningstatus formelt i nasjonal lovgivning. Personer som er registrert hos UNHCR, kan derfor bli behandlet som utlendinger uten lovlig opphold.
Flyktninger har også begrenset tilgang til lovlig arbeid, offentlig utdanning og andre grunnleggende tjenester.
Flyktet fra militære overgrep
Hundretusener av rohingyaer flyktet fra Myanmar etter militære operasjoner i delstaten Rakhine i 2017. Landsbyer ble brent, sivile drept og store folkegrupper drevet over grensen til Bangladesh.
Behandlingen av rohingyaene er tema for en folkemordsak ved Den internasjonale domstolen i Haag.
Situasjonen i Myanmar er blitt ytterligere forverret etter militærkuppet i 2021. Kamper mellom militæret og væpnede grupper har rammet flere deler av landet, blant annet områder hvor etniske minoriteter bor.
Internasjonale regler forbyr retur av mennesker til steder hvor de risikerer forfølgelse, tortur eller annen umenneskelig behandling. Prinsippet er kjent som non-refoulement og krever at den enkeltes beskyttelsesbehov blir vurdert før en retur.
Tidligere returer har møtt kritikk
Malaysia har tidligere sendt personer tilbake til Myanmar. I 2021 ble mer enn 1.000 mennesker deportert til tross for bekymring fra menneskerettighetsorganisasjoner og en midlertidig rettsavgjørelse som skulle stanse returen.
Den nye planen reiser spørsmål om de internerte får tilgang til juridisk bistand, UNHCR og individuelle vurderinger av risikoen ved å returnere.
Myndighetene har heller ikke forklart hvordan de skal skille mellom personer som ønsker å reise frivillig, personer uten beskyttelsesbehov og flyktninger som risikerer alvorlige overgrep.
