Foto: Brownie Hsu, Pixabay
Den kinesiske «loven om å fremme etnisk enhet og framgang» trådte i kraft 1. juli 2026. Loven omfatter Kinas 56 offisielt anerkjente etniske grupper og skal ifølge myndighetene styrke en felles kinesisk nasjonal identitet.
Ifølge AP pålegger loven skoler og offentlige etater å bruke mandarin som hovedspråk. Skoler, familier og andre institusjoner forventes samtidig å fremme patriotisme, nasjonal enhet og tilhørighet til den kinesiske nasjonen.
Handlinger som myndighetene mener oppfordrer til splittelse mellom etniske grupper, kan forbys eller straffes.
Lærer å skrive morsmålet som 73-åring
Under en myndighetsorganisert pressereise til Tibet møtte AP den pensjonerte sykepleieren Kalsang Lhamo. Hun har snakket tibetansk hele livet, men fikk aldri lære å skrive språket fordi hun ikke hadde mulighet til å gå på skole som barn.
Som 73-åring deltar hun nå på undervisning i tibetansk skrift, grammatikk og poesi ved et aktivitetssenter for eldre i Lhasa.
– Morsmålet vårt er tibetansk, sier Kalsang Lhamo.
Historien hennes illustrerer spenningen mellom tibetanernes ønske om å bevare sitt eget språk og kinesiske myndigheters satsing på mandarin som et samlende nasjonalspråk.
Tilgangen til Tibet er sterkt begrenset for utenlandske journalister. APs reportasje ble laget under en reise organisert og fulgt av kinesiske myndigheter.
Frykter kulturell assimilering
Kritikere mener den nye loven kan svekke stillingen til tibetansk og andre minoritetsspråk innen utdanning, offentlig forvaltning og samfunnsliv.
Det tibetanske eksilparlamentet hevder at loven truer tibetanernes språk, religion, kultur og identitet. I et åpent brev datert 1. august ber parlamentet regjeringer, FN og menneskerettighetsorganisasjoner følge gjennomføringen nøye.
Eksilparlamentet oppfordrer også land til å beskytte tibetanske aktivister og diasporamiljøer mot det de beskriver som grenseoverskridende undertrykking.
Bakgrunnen er at loven gir kinesiske myndigheter adgang til å reagere på aktiviteter som anses å skade «etnisk enhet», også når aktivitetene finner sted utenfor Kina. Kritikere frykter derfor at bestemmelsene kan brukes mot tibetanere, uigurer og andre minoritetsaktivister i utlandet.
Beijing avviser kritikken
Kinesiske myndigheter avviser at loven innebærer tvangsassimilering. De mener den skal beskytte likhet mellom folkegruppene, styrke samfunnsdeltakelsen og bidra til økonomisk utvikling i minoritetsområdene.
På nettsidene til Kinas nasjonale folkekongress blir loven omtalt som et rettslig fundament for nasjonal enhet og felles framgang. Myndighetene sier samtidig at forskjeller mellom folkegruppene skal respekteres.
En lokal kommunistpartirepresentant ved Tibet-museet sa til AP at loven bare vil ha positive følger. Kinesiske myndigheter har tidligere avvist internasjonal kritikk av landets minoritetspolitikk som ideologisk motivert.
Språket står sentralt i tibetansk identitet
Tibetansk er nært knyttet til regionens kultur og buddhistiske tradisjoner. Store deler av den tibetansk-buddhistiske litteraturen, undervisningen og religiøse praksisen er bevart på klassisk tibetansk.
For mange tibetanere handler språkpolitikken derfor om mer enn hvilket språk som brukes i klasserommet. Den handler også om hvem som får videreføre historie, religion og kulturell identitet til kommende generasjoner.
Den nye loven gjelder i hele Kina og berører også uigurer, mongoler og andre etniske minoriteter. Striden står mellom myndighetenes mål om en sterkere felles kinesisk identitet og minoritetenes krav om å bevare egne språk, religioner og kulturelle uttrykk.
