Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Hamsundagene ble arrangert på Hamarøy fra 4. til 7. august, med en egen «tjuvstart» 3. august. Flere programposter tok opp samiske og kvenske perspektiver, både gjennom forskning, litteratur, scenekunst og musikk.
Et sentralt spørsmål er om disse innslagene først og fremst utvider festivalprogrammet, eller om de varsler en mer varig endring i hvordan Hamsunsenteret formidler Knut Hamsuns forfatterskap.
Kartlegger samiske karakterer hos Hamsun
Forsker Beatrice M. G. Reed presenterte arbeidet med et nytt bokprosjekt om samiske karakterer og motiver i Hamsuns bøker.
Foredraget hadde tittelen «Samiske karakterer i Hamsuns forfatterskap – en kartlegging i lys av fornorskningspolitikken».
Reed er postdoktor ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på forestillinger om nasjon, kultur og rase i norsk litteratur, blant annet i Hamsuns Markens grøde.
Ifølge Hamsunsenteret tar bokprosjektet utgangspunkt i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2024.
Kartleggingen kan gi et bredere bilde av hvordan samiske personer og landskap behandles gjennom hele forfatterskapet. Dermed flyttes oppmerksomheten fra enkeltstående formuleringer til mønstre i Hamsuns litterære univers – og til forbindelsen mellom disse framstillingene og den norske fornorskningspolitikken.
Samisk musikk som motstemme
Festivalen åpnet med filmkonserten Ednama Sjatto, et bestillingsverk med ny samisk musikk til stumfilmen Markens grøde fra 1921.
Verket ble urframført under Hamsundagene i 2024 og vendte tilbake til Hamsunsenteret 3. august 2026 etter å ha blitt vist på flere scener i Norge og utlandet.
Filmen bygger på Hamsuns roman fra 1917. Historien handler om Isak Sellanraa, som etablerer seg som bonde i et område som framstilles som uberørt utmark. En slik framstilling kan gjøre den samiske tilstedeværelsen og bruken av landskapet usynlig.
Hamsunsenteret skriver selv at samene omtales negativt og rasistisk i romanen. Den nye musikken er ment å tilføre fortellingen en motvekt og en ny dimensjon.
– Vi kaller det «en samisk takeover», skriver Hamsunsenteret om Ednama Sjatto.
Komponist Svein Schultz fikk oppdraget med å utvikle verket. Blant kunstnerne er Lávre på joik og vokal, Ronja-Katrin Larsen, Ole Jørn Myklebust, Kristian Olstad, Stein Austrud, Aleksander Kostopoulos og David Solheim.
Ifølge Hamsunsenteret skal den moderne samiske musikken ikke endre de gamle bildene, men gå i dialog med dem og gi publikum et annet perspektiv på fortellingen.
Fra minoritetsspråk til dekolonial scenekunst
De samiske perspektivene var ikke begrenset til Markens grøde.
Språkforsker og barnebokforfatter Anna-Kaisa Räisänen holdt frokostsamtalen «Trenger vi minoritetsspråk, egentlig?». Räisänen har arbeidet med kvensk språk, barnemusikk og litteratur siden 2006 og har ledet flere prosjekter for å revitalisere kvensk.
Hun arbeider til daglig i sekretariatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen. Ifølge Hamsunsenteret er hun særlig opptatt av hvordan språk, mennesker og kultur henger sammen – og av situasjonen for det alvorlig truede kvenske språket.
Forfatter og kunstner Sigbjørn Skåden deltok også i en samtale med professor Britt Kramvig om Golden Ája Lapland Casino & Motel.
Scenekunstprosjektet besto av et samisk kasino i et nedlagt bedehus i Balsfjord. Prosjektet er senere dokumentert i bokserien Norske scenekunstklassikere.
Kramvig forsker blant annet på samiske landskap, fortellinger, dekoloniale praksiser og fellesskap som skapes gjennom kunst. Samtalen plasserte dermed Hamsuns litterære arv i et større program som også undersøkte samisk selvrepresentasjon og kunstnerisk eierskap.
Festivalprogram eller varig endring?
Utrop har tidligere skrevet om hvordan samiske musikere tok eierskap til en annen historisk stumfilm i saken «100 år gammelt blikk på Sápmi».
Forskjellen under Hamsundagene er at de samiske motstemmene rettes mot Hamsuns eget forfatterskap og presenteres av institusjonen som har et nasjonalt ansvar for å formidle ham.
