De to iranske landslagsspillerne ble formelt australske statsborgere under en seremoni i Brisbane onsdag 5. august. Australias immigrasjonsminister Tony Burke ledet seremonien, der også venner og medlemmer av det iranske miljøet deltok.
Pasandideh og Ramezanisadeh søkte australske myndigheter om beskyttelse etter at Iran ble slått ut av kvinnenes Asia-cup i mars. De fikk humanitære visa og valgte å bli i landet, mens fem andre medlemmer av den iranske delegasjonen som først hadde takket ja til beskyttelse, senere reiste hjem.
– Australia har gitt meg muligheten til å bygge mitt liv og min framtid. Nå føler jeg mer enn noen gang at jeg hører til her, sier Ramezanisadeh.
Ble værende etter omstridt mesterskap
Det iranske laget ankom Australia kort tid før krigen rundt Iran brøt ut 28. februar. Spillerne fikk stor internasjonal oppmerksomhet da enkelte av dem sto tause under nasjonalsangen før lagets første kamp.
Tausheten ble av noen tolket som politisk protest og av andre som sorg. Spillerne forklarte ikke offentlig hvorfor de forholdt seg tause, og de sang nasjonalsangen før de neste kampene.
Da laget senere ble slått ut, uttrykte iranske miljøer i Australia bekymring for spillernes sikkerhet ved retur. Iranske myndigheter avviste at de hadde noe å frykte og lovet at spillerne ville bli tatt trygt imot.
Pasandideh og Ramezanisadeh var de eneste som valgte å bli i Australia.
Fant et nytt miljø i Brisbane
Kort tid etter at de fikk opphold, ble spillerne invitert til å trene med Brisbane Roars kvinnelag i den australske toppdivisjonen.
Klubben beskrev tilbudet som et sted der de kunne trene, spille og oppleve tilhørighet. De to spillerne har siden blitt fotografert sammen med laget, men det er ikke offentlig kjent om de har fått ordinære spillerkontrakter.
Ramezanisadeh understreket etter statsborgerseremonien at hennes iranske bakgrunn fortsatt er en viktig del av identiteten. Pasandideh beskrev dagen som en av de lykkeligste i livet.
Uvanlig rask behandling
Flyktninger må vanligvis ha bodd i Australia med gyldig visum i fire år før de kan søke om statsborgerskap, ifølge Refugee Council of Australia. De to spillerne fikk statsborgerskap bare rundt fem måneder etter at de søkte beskyttelse.
AP skriver at prosessen kan ha blitt fremskyndet etter særregler som gjør det mulig for dem å representere Australia i fotball. Australske myndigheter vil imidlertid ikke bekrefte hvorfor søknadene ble behandlet så raskt og viser til personvernet.
Saken illustrerer hvordan idrett kan gi kvinnelige flyktninger nettverk, synlighet og en ny vei inn i samfunnet. Samtidig reiser den spørsmål om hvorvidt profilerte kvinnelige idrettsutøvere får raskere behandling enn andre mennesker med beskyttelsesbehov.
