Hjem Nyheter Det viktigste får ikke plass i kofferten: Utforsker migrasjonens usynlige bagasje

Det viktigste får ikke plass i kofferten: Utforsker migrasjonens usynlige bagasje

Kunstprosjektet «Båret» utforsker minnene, språkene, mattradisjonene og identitetene mennesker tar med seg over grenser. Prosjektet vises på MelaArena på Rådhusplassen 15.–16. august.
Minner om mat, språk som langsomt forsvinner, sorg og følelsen av å høre til flere steder samtidig. Kunstprosjektet «Båret» retter blikket mot det mennesker tar med seg over grensene – uten at det kan pakkes ned i en koffert.
Minner om mat, språk som langsomt forsvinner, sorg og følelsen av å høre til flere steder samtidig. Kunstprosjektet «Båret» retter blikket mot det mennesker tar med seg over grensene – uten at det kan pakkes ned i en koffert.

Kunstprosjektet «Båret: Fordi ingenting noen gang virkelig blir etterlatt» vises på MelaArena på Rådhusplassen under Oslo Mela. Prosjektet kan oppleves lørdag 15. og søndag 16. august, mens skuespilleren Nathalie Vairac framfører en egen performance søndag klokken 14.

I stedet for å skildre migrasjon gjennom statistikk, grensekontroller og dramatiske nyhetsbilder undersøker kunstnerne de personlige og sanselige sporene som følger mennesker fra ett sted til et annet.

Menneskene bak migrasjonstallene

Mela beskrives migrasjon som noe mer enn et brudd med et tidligere liv. Erfaringer, språk og minner endrer form når mennesker krysser grenser, men blir ikke nødvendigvis borte.

Prosjektet arbeider med det arrangøren kaller migrasjonens «sensoriske arkeologi». Matminner blir arkiver for identitet og lengsel. Vann opptrer både som grense og forbindelse, mens luft bærer stemmer, rytmer og minner om andre steder.

«Hver migrant bærer på noe som ikke kan pakkes ned.»

Verkene undersøker også hvordan det er å tilhøre flere steder samtidig – eller å oppleve at man ikke hører helt til noe sted.

Kroppen husker før ordene

I sin performance bruker Nathalie Vairac vann som et rom for heling og erindring. Forestillingen spør hvordan tapte språk kan sette spor i kroppen, og hvordan mennesker bygger seg opp igjen etter migrasjonstraumer.

Vairac har arbeidet som skuespiller i mer enn 20 år og har opptrådt i Frankrike, Karibia og Afrika. I 2014 mottok hun Saana-prisen for beste kvinnelige skuespiller i Kenya, ifølge Oslo Mela.

Performancen vises på MelaArena søndag 16. august klokken 14.

Ser på nordmenn som migranter

Kunstneren Sarah Kazmi deltar med «Visnings, nummer en: Spinning the yarn(s)». Arbeidet bygger på arkiver og spor etter nordmenn som utvandret til Nord-Amerika på 1800- og 1900-tallet.

Kazmi trekker linjer mellom de norske utvandrerne og pakistanske arbeidsmigranter som kom til Norge omtrent hundre år senere. I likhet med senere migrantgrupper forsøkte nordmennene å bevare forbindelsen til hjemlandet, språket og kulturen. De bygget kirker og åpnet butikker og restauranter i det nye landet.

Prosjektet viser samtidig at den amerikanske drømmen ikke ble oppfylt for alle. I Red Hook i Brooklyn oppstod «Ørkenen Sur», en bosetting for arbeidsløse og hjemløse norske innvandrere. Andre norske miljøer satte varige spor, blant annet på «Lapskaus Boulevard» i New York.

I et intervju med Contemporary Art Stavanger beskriver Kazmi samtaler og personlige møter som en sentral del av arbeidsmetoden sin.

«For meg er forskning en kulturell praksis som rommer historiefortelling, samtaler og personlige møter.»

Kazmis verk er tilgjengelig på Rådhusplassen lørdag 15. og søndag 16. august fra klokken 12 til 19.