Svenske myndigheter vurderer å innføre en tolkeavgift på 400 svenske kroner for personer som har vært folkeregistrert i landet i minst seks år.
Avgiften skal etter forslaget tas én gang per sak når en offentlig myndighet bruker tolk under saksbehandlingen. De første seks årene skal den enkelte som hovedregel ikke betale denne avgiften.
Forslaget ligger i den statlige utredningen SOU 2026:23. Høringssvar fra myndigheter, kommuner og organisasjoner ble samlet offentliggjort på regjeringens nettsider ved utgangen av august. Ordningen er ikke vedtatt.
Skal motivere flere til å lære svensk
Bak forslaget ligger et uttalt integreringspolitisk mål om at personer som bor lenge i Sverige, i større grad skal kunne klare seg på svensk.
Da utredningen ble presentert, sa utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson at gode svenskkunnskaper er viktige for å kunne delta i samfunnet.
– Den som bor i Sverige trenger å anstrenge seg for å bli en del av samfunnet, sa Mohamsson da forslaget ble lagt fram.
Tolkeavgiften skal gjelde uavhengig av hvem som har tatt initiativ til saken.
Forslaget gjelder bare tolking av talte språk. Tegnspråk-, døvblind- og skrivetolking skal ikke omfattes.
Store unntak fra avgiften
Utredningen foreslår samtidig en rekke unntak.
Det skal blant annet ikke kreves avgift når saken direkte gjelder et barn, eller når tolken brukes innen helsevesenet, tannhelsetjenesten eller sosialtjenesten.
Strafferettslige prosesser og domstolenes dømmende virksomhet er også foreslått unntatt.
Det samme gjelder enkelte nordiske språk og de svenske minoritetsspråkene finsk, meänkieli og samisk.
Frykter at folk kan velge bort nødvendig tolk
Unntaket for helsevesenet er ikke tilfeldig.
Utredningen viser til danske studier av tolkeavgift i helsetjenesten. Disse tyder på at avgiften kan føre til færre legebesøk, og at enkelte lar være å oppsøke helsehjelp selv om de har behov for den.
Ifølge utredningen rammet dette særlig personer med dårlig helse og svak økonomi. Utredningen mener det er rimelig å anta at lignende konsekvenser kunne oppstå i Sverige dersom helsevesenet også tok betalt for tolk.
Sveriges läkarförbund støtter derfor at helsevesenet og sosialtjenesten unntas.
Forbundet peker på at korrekt kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er avgjørende for pasientsikkerheten og mener en tolkeavgift i helsevesenet kunne svekket tilgangen til behandling for personer som ikke behersker svensk godt nok.
Hvem har ansvaret når myndigheten trenger tolken?
Forslaget reiser samtidig et grunnleggende spørsmål om hvorfor en tolk brukes.
Tolken er ikke bare et hjelpemiddel for den enkelte. I mange saker trenger også myndigheten å forstå hva personen sier for å kunne innhente riktige opplysninger og fatte et korrekt vedtak.
Dersom en person velger bort kvalifisert tolk fordi 400 kroner oppleves som for dyrt, kan konsekvensen derfor også bli dårligere informasjon til myndigheten.
Det kan bli særlig viktig i saker der en misforståelse får store følger for den enkelte.
I en norsk sammenheng vil dette være et relevant spørsmål blant annet i kontakten med NAV, utlendingsforvaltningen, politiet og barnevernet.
Barn skal som hovedregel ikke tolke
Den samme svenske utredningen foreslår også en egen lov som forbyr offentlige myndigheter og andre som utfører offentlige forvaltningsoppgaver å bruke barn som tolk.
Utgangspunktet skal være et klart forbud.
Det foreslås likevel begrensede unntak i nødssituasjoner og når barnet bare formidler helt enkel administrativ informasjon.
Sveriges läkarförbund støtter også dette forslaget. Forbundet mener barn ikke bør få ansvaret for å formidle informasjon som kan være sensitiv, følelsesmessig belastende eller få store konsekvenser for familiemedlemmer.
Kan tre i kraft i 2028
Dersom den svenske regjeringen går videre med forslagene og de senere blir vedtatt, er det foreslått at reglene om tolkeavgift skal tre i kraft 1. januar 2028.
Men Sverige har foreløpig ikke innført tolkeavgiften.
Høringen er en del av prosessen før regjeringen bestemmer om den vil gå videre. På regjeringens side for utredningen står det foreløpig ingen lagrådsremiss eller proposisjon.
