Sverige vil løfte fram de glemte hjelperne langs norsk grense

Mennesker risikerte mye for å hjelpe andre over grensen under Holocaust. Nå skal flere av historiene deres hentes fram og brukes i undervisning.

Den svenske regjeringen gir ytterligere 500.000 svenske kroner til Forum för levande historia for å dokumentere sivile redningsinnsatser langs den svensk-norske grensen under Holocaust.

Pengene skal blant annet brukes til undervisningsmateriale og til å synliggjøre vitnesbyrd og fortellinger om mennesker som hjalp personer på flukt fra det naziokkuperte Norge til Sverige.

Skal dokumentere steder, fluktruter og vitnesbyrd

Forum för levande historia fikk oppdraget av regjeringen 27. januar, på den internasjonale Holocaustdagen.

Arbeidet skal pågå gjennom 2026 og 2027.

Oppdraget omfatter sivile innsatser både på norsk og svensk side av grensen – fra hjelpen som gjorde det mulig å nå fram til Sverige, til videre hjelp inne i Sverige.

Den svenske regjeringen skal blant annet dokumentere steder og fluktruter og samle eller formidle vitnesbyrd knyttet til redningsaksjonene.

– Det handler om å vise hvilken kraft som finnes i medmenneskelighet, ansvar og mot når demokratiet blir satt på prøve, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

Rundt 1.200 norske jøder kom seg til Sverige

Da forfølgelsen av norske jøder tiltok under den tyske okkupasjonen, ble Sverige et avgjørende tilfluktssted. Sveriges statsminister Ulf Kristersson oppga tidligere i år at rundt 1.200 norske jøder klarte å ta seg over grensen til Sverige.

Samtidig ble 773 jøder deportert fra Norge under Holocaust. Bare 38 av dem overlevde og kunne vende tilbake etter krigen. Flukten var avhengig av nettverk av mennesker som kunne skaffe transport, skjulesteder, mat, informasjon og hjelp gjennom skog og fjell. I enkelte områder deltok også samer i redningsaksjonene, ifølge den svenske regjeringen.

Materialet skal inn i skoler

Forum för levande historia skal utvikle materiale som kan brukes både i skolen og i folkeopplysning. Det skal også så langt som mulig kunne brukes på offentlige steder som museer og biblioteker.

Regjeringen ønsker spesielt at materialet skal være tilgjengelig for grupper som i dag i mindre grad nås av lignende undervisnings- og minnetiltak.

I arbeidet skal Forum för levande historia samarbeide med blant andre Sveriges museum om Förintelsen, kultur- og konferansesenteret Voksenåsen i Norge samt lokale og regionale aktører.

Også representanter for den jødiske minoriteten og organisasjoner som arbeider med minnet om Holocaust skal involveres.

Også en norsk historie

Selv om prosjektet er finansiert av svenske myndigheter, handler store deler av historien om Norge. Flukten startet på norsk side, og norske sivile spilte en sentral rolle i å hjelpe mennesker fram til grensen.

Utrop har tidligere intervjuet familier etter norske grenseloser.

Den nye satsingen kan gjøre det mulig å finne flere lokale historier, etterkommere, dokumenter og vitnesbyrd fra begge sider av grensen. Samtidig rommer historien om norske jøder under Holocaust mer enn redningsaksjoner.

Norske myndigheter og nordmenn medvirket også til arrestasjoner og deportasjoner. Historien om flukten bør derfor ses sammen med historien om dem som ikke fikk hjelp, og dem som ble utsatt for forfølgelse og deportasjon.

Del av større satsing mot antisemittisme

Det nye tilskuddet inngår i den svenske regjeringens strategi for å styrke jødisk liv og motvirke antisemittisme.

Regjeringen mener dokumentasjonen av de sivile redningsaksjonene både kan øke kunnskapen om Holocaust og vise hvilken betydning enkeltmenneskers handlinger kan få under ekstreme forhold.

Det ferdige materialet er ennå ikke presentert. De 500.000 kronene er et tillegg til et allerede pågående dokumentasjonsarbeid.