Foto: Pixaby
Olje og gass finansierer store deler av statsbudsjettene i en rekke land. Når den globale etterspørselen etter olje etter hvert flater ut og begynner å falle, kan enkelte land få problemer med å finansiere offentlige tjenester, import og statlige arbeidsplasser.
Det kommer fram i den nye rapporten Playing the Oil Endgame fra den internasjonale klima- og energipolitiske tankesmien E3G, publisert 8. september.
Rapporten viser at olje og gass står for mer enn 40 prosent av statens inntekter i 17 oljeproduserende land. I land som Irak, Libya, Sør-Sudan, Kuwait og Oman ligger andelen på mellom 70 og 90 prosent.
Nigeria, Algerie og Angola blant de utsatte
E3G peker særlig på mellomstore oljeprodusenter som har stor avhengighet av oljeinntekter, men mindre økonomiske reserver og svakere muligheter til å omstille seg.
Nigeria, Algerie, Angola og Iran er blant landene som trekkes fram.
Ifølge rapporten kan Algeries oljeinntekter i et scenario falle med rundt 87 prosent, mens Nigeria kan oppleve et fall på mer enn 60 prosent. Tallene er scenarioanslag og ikke sikre prognoser.
Et kraftig inntektsfall kan gjøre det vanskeligere for myndighetene å betale offentlige ansatte, finansiere velferdsordninger og opprettholde import av nødvendige varer.
Samtidig kan høy statsgjeld gjøre omstillingen vanskeligere. Angola bruker allerede mer enn en firedel av statens inntekter på å betjene offentlig gjeld, ifølge rapporten.
– Dette handler ikke om én stor global oljekrise, men om en rekke nasjonale økonomiske kriser som kan utvikle seg svært forskjellig.
Frykter uro og økt migrasjon
Forskerne advarer om at økonomiske problemer i oljeavhengige land også kan få politiske og sosiale konsekvenser.
I Algerie kan økonomisk press blant annet bidra til sosial uro og migrasjon, mens svekket statlig kapasitet i Nigeria kan få konsekvenser også utenfor landets grenser, ifølge E3Gs analyse.
Nigeria er Afrikas mest folkerike land, og utviklingen der kan derfor få ringvirkninger i regionen.
Rapportforfatter Beth Walker sier til The Guardian at svakere oljeprodusenter kan bli et internasjonalt sikkerhetsproblem dersom landene blir overlatt til å håndtere omstillingen alene.
Rapporten ble utarbeidet over to år. Som en del av arbeidet gjennomførte E3G scenarioøvelser med mer enn 100 embetspersoner og eksperter fra forskjellige deler av verden.
Vil ikke bremse energiomstillingen
E3G understreker samtidig at rapporten ikke er et argument for å holde oljeetterspørselen oppe eller bremse overgangen til fornybar energi.
Ifølge rapporten ligger den største risikoen i en dårlig planlagt og uordnet overgang, ikke nødvendigvis i hvor raskt etterspørselen faller.
Rapportforfatter Maria Pastukhova sier at en langsom, men kaotisk omstilling også kan bli svært destabiliserende.
E3G mener derfor at land som kjøper mye olje, internasjonale finansinstitusjoner og utviklingsaktører bør samarbeide bedre om å hjelpe sårbare produsentland med å bygge andre inntektskilder og arbeidsplasser.
Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og private finansinstitusjoner trekkes fram som aktører som kan spille en rolle.
