– Vi må ha en rasismedebatt som bygger broer

SV-politiker Robin Hansson vil ha en åonere og mer inkluderende fanti-rasisme.
Foto: Sigve Mathisen
SV-politiker Robin Hansson blir ikke krenket av Espen Eckbos "blackface"-pregede TV-figur.
183Shares
– Grunnen til at jeg fikk det etternavnet mitt var av diskrimineringshensyn. Folk tar deg for å være langt mer integrert når du har et vestlig-klingende navn. Jeg fikk mors svenske etternavn fremfor min fars bengaliske etternavn. Hun er adoptert fra India av en svensk familie.
Samtidig har det vært viktig for han å bygge opp en sterk tilknytning til opprinnelseslandet.
– Jeg snakker bengali flytende, men mistet noe av språkteften i tenårene når jeg flyttet til en fosterfamilie, og ikke fikk praktisert språket daglig. De siste 5 årene har jeg vært på besøk i Bangladesh tre ganger, og det går greit å gjøre seg forstått.

SV-er etter valget

For tiden er Hansson bystyremedlem i Kristiansand kommune og 2. stortingskandidat for Vest-Agder SV.

Stortingsvalget for tre år siden gjorde 28 åringen, som er utdannet som ingeniør i fornybar energi, politisk aktiv.

– Jeg ønsket å være med på å jobbe for en ny politisk kurs i Norge. Det er de store økonomiske og sosiale forskjellene og grønn omstilling som opptar meg. Skal vi få til noe der så trenger vi en ny regjering med et sterkt SV.

Forsvarte juleserie

Nylig har han meldt seg inn i den svært betente samfunnsdebatten om blackface i Norge, etter at TV Norge og DPlay opprinnelig kansellerte serien «Nissene over skog og hei» grunnet en av Espen Eckbos karakterer, som karikerte en mørk person med sørlandsdialekt.

– Kanselleringen er et angrep på meg som del av det norske fellesskapet, skrev Hansson i et VG-innlegg.

Hansson mener Eckbos karakter ikke er et uttrykk for blackface, slik det har vært praktisert i rasistisk amerikansk kontekst.

– I USA har de en grym slavehistorie som bakteppe for de rasistiske problemene de har i dag, etniske minoriteter – spesielt svarte – skytes på åpen gate av politifolk, massefengsling, og omfattende institusjonell rasisme. Vi har våre åpenbare problemer med rasisme i Norge, men jeg er skeptisk til å overføre den amerikanske debatten til en norsk kontekst. Jeg oppfatter ikke på noen måte at Eckbos karakter er ment til å gjøre narr av svarte.

Nyanser i utfordrende debatt

Hansson sier han ikke føler seg krenket av karakterfiguren i serien.

– Når en figur man kjenner seg igjen i blir tullet med så føler man seg på en måte representert. Karakteren hans har ikke noe med hudfarge å gjøre. Her handler det igjen om kontekst og intensjon. For meg er det uheldig om vi som samfunn ender opp hvor hvite komikere ikke kan parodiere personer med annen hudfarge.

For lokalpolitikeren fremstår debatten nærmest som et sidespor.

– I Norge og Europa har vi reelle rasistiske problemstillinger å håndtere, med en høyrepopulisme som er på fremmarsj. Vi bør kunne snakke om blackface, men jeg tenker også at vi bør fokusere på ytre høyre-retorikken som preger mer av offentligheten, den systemiske rasismen og hverdagsrasismen. Skal vi lykkes i det anti-rasistiske arbeidet, så må vi bygge broer.

For mye identitetsfokus

Hansson tenker at anti-rasismeprotestene i 2020 har brakt mye godt med seg.

– Hvis vi tenker på Black Lives Matter som bevegelse så har man klart å skape nye samtaler og synliggjøring rundt rasisme og diskriminering. Samtidig føler jeg at noe av systemkritikken i etterkant har vært malplassert og har ført til at folk vegrer seg mot å delta i debatten. Identitetsfokuset har fått dominere, og for mange er det nå viktigere hvem som sier hva, enn hva som blir sagt.

Lokalpolitikeren håper at mer nyansering kan gi en åpnere debatt.

– Skal vi kunne ta tak i denne sterke polarinseringen så er vi nødt til å ha fokus på å inkludere flere i anti-rasismen.