Lager podcast om nyankomne

– Jeg lærte at nye landsmenn hadde unike og dype følelsesmessige opplevelser som nykommere i Norge, sier Vedrana Tanovic som lager podcast om nyankomne.
Foto: Mary Ann Skretteberg Andersen
Midt under pandemien har Vedrana Tanovic lansert en ny podcast. Hun ønsker få frem historiene til de nyinnflyttede.
280Shares

Solen skinner på idylliske Oslo. Gatene er stort sett tomme fordi folk flest har hjemmekontor eller er ute og står på ski. Det er en viss uro i befolkningen etter de nye koronarestriksjonene. Mutert virus er påvist i indre Oslo. Sist lørdag måtte brått vinmonopolutsalgene stenges, før de deretter ble åpnet igjen mandag.

Motivasjonen hos mange kan nok være noe reduserte etter snart ett år med koronapandemi, men i enkelte hjem dyrkes kreativitet og engasjement. Og i ett av disse hjemmene bor Vedrana Tanovic. Hun kom fra Beograd til Norge for kun fire år siden, og nå har hun startet podkasten Norwegian Newcomers.

Programmene i podkasten gir innvandrerbefolkningen i Norge muligheten til å fortelle sine personlige historier. Mens lytterne kan lære mer om livene til innvandrerne før og etter at de flyttet til Norge.

Når Utrop møter Tanovic, er hun veldig glad:

– Jeg er lykkelig fordi en nær venn av meg fødte en liten jente i går. Mens moren var på sykehuset, tok jeg vare på den lille sønnen hennes hjemme, så vi har vært veldig glade de siste dagene, sier hun.

Vedrana Tanovic er født og oppvokst i det som inntil tidlig 1990-tall het Jugoslavia.

– Jeg betrakter meg fortsatt som en jugoslav. Jeg er født og oppvokst i Jugoslavia. Jugoslavia eksisterer ikke lenger, men identiteten min er fortsatt jugoslavisk. Min far er kroatisk og moren min er bosnisk, men hjembyen min er Beograd i Serbia.

Tanovic forklarer hvorfor hun startet podcasten slik:

– Jeg har vært frilanser helt fra begynnelsen av mitt yrkesliv, og i Norge har jeg status som selvstendig næringsdrivende. På grunn av koronapandemien har jeg mindre arbeid enn før, men dette er en midlertidig og veldig spesifikk situasjon. Og under pågående kriser må vi må være sterke og positive, uansett hva. Jeg vil si at en måte for meg å takle denne nye situasjonen på, er å lage denne podcasten og gi etn stemme til norske nykommere. Jeg trengte virkelig å finne ut noe som vil oppta tankene mine og gi en følelse av at jeg gjør noe meningsfullt for meg selv, og forhåpentligvis andre, forklarer hun.

Hvorfor valgte du tematikken innvandrere, og hvor kommer lidenskapen din fra?

–  Jeg tror dette er en god måte å møte mennesker med annen kultur og tradisjon på. Jeg tror vi forstår hverandre bedre når vi har en sjanse til å bli bedre kjent. Dette er grunnideen til podcasten Norwegian Newcomerst. Min første kjærlighet var en radio, men nå liker jeg podcasten. Dette er et medie med en rekke fordeler for lytterne, slik man har med disse “nye media via luften”. Jeg har alltid likt dokumentarkonseptet, det å høre eller se historien fra flere unike individer.

Hva har du lært fra alle historiene som har kommet fram i podkasten?

– Jeg lærte at de nye landsmenn har unike og dype følelsesmessige opplevelser som nykommere. Deres personlige historier, livsforhold og grunner til å flytte er vidt forskjellige, og de bærer alle med seg sterke følelser. Mange har fremdeles sterke minner, og noen ganger til og med traumer, knyttet til det å starte et nytt liv fra bunnen av. I tillegg lærte jeg at de gjerne ville dele sine erfaringer, og at de setter pris på muligheten til å snakke om sine erfaringer på en åpen og ærlig måte. Jeg tror noen av dem følte en slags lettelse etter samtalen vår, fordi de lenge hadde ønsket å dele og snakke “høyt”. Som en av gjestene mine sa: Hver person vil bli hørt og lyttet til.

Du kom selv til Norge  i 2015. Hvordan var reisen din?

– Jeg flyttet til Norge da jeg var 40 år gammel, og jeg liker å si at jeg gjorde det “i siste øyeblikk”. Jeg tilbrakte halvparten av livet mitt aktivt for å kjempe for et bedre samfunn, for demokrati og menneskerettigheter. Men da jeg innså at det ikke skjedde nok forandring i landet mitt, ønsket jeg å fokusere på mitt privatliv og det å leve i et mer stabilt samfunn. Et samfunn hvor jeg ville oppfylle de grunnleggende menneskelige og moralske prinsippene jeg tror på. I tillegg gikk faren min bort det året jeg flyttet til Norge. Jeg trengte å finne en måte å ha en stabil inntekt og kunne hjelpe moren min i fremtiden.

Tror du COVID-19 vil endre synet på nykommere?

– Jeg tror pandemien vil forandre oss alle, på en eller annen måte. Jeg håper endringene vil medføre at vi er bedre for hverandre. Jeg tror at hver krise gir oss sjansen til å møte våre egne feil og endre dem, for slik å gjøre verden til et bedre sted for alle. Det var jo nykommere fra Tyrkia som flyttet til Tyskland og oppfant vaksinen mot COVID 19. Nykommere er viktige deler av alle samfunn. Jeg kan ikke forestille meg en verden uten en konstant bevegelse av mennesker.

Hva tenker du om de nye restriksjonene?

– Jeg tror det ​​i denne fasen av pandemien er nødvendig med begrensninger. Vi bør gjøre så mye vi kan for å beskytte andre og oss selv. Jeg tror på vitenskap og håper virkelig at vaksinen kommer snart til flest mlig. Inntil dette skjer må vi være ansvarlige og tålmodige. Framover må vi endre vår måte å behandle naturen på, siden vi ikke er alene på denne planeten.

Hva er det viktigste for å gjøre nykommere velkommen og integrert?

– Jeg følte meg som nykommer velkommen da jeg visste at landet jeg flytter til respekterer alle menneskerettighetene. Det er viktig å vite at vi ønsker de samme rettighetene som alle andre, de samme mulighetene for å bygge nye liv. Integrasjon er en prosess, så jeg tror det første viktige er forståelse av den prosessen. Vi trenger litt tid på å finne vår plass i samfunnet, å lære språket, å tilpasse oss, bygge nye vennskap og finne styrken til den nye begynnelsen. Vi trenger tid.

Noen sier at det er vanskelig å finne venner i Norge? Hvordan er din erfaring med det?

– Jeg vil ikke si det er vanskelig, mer det er tidkrevende. Nordmenn er vennlige, men måten å vise følelser og respekt overfor andre mennesker er litt annerledes enn for eksempel på Balkan. Imidlertid er det ikke “galt”, bare annerledes. Og nordmenn lærer jo av nykommerne om forskjellige tanker, tradisjoner og måter å kommunisere på. Mens nykommerne lærer om nordmenn. Dette er en toveisprosess.

Hva elsker du med Norge?

– Jeg elsker fjordene, for det det er lett å ta en svømmetur om sommeren. Og jeg elsker parkene om våren. Jeg liker muligheten til å nyte kulturen, for eksempel teaterscenen og konsertene. Og jeg elsker norsk laks, ler hun.

Statsminister Mette Frederiksen sier at målet hennes er at ingen asylsøkere skal komme til Danmark. Har du noen tanker om det?

– Ingen flytter til et annet land uten å ha en god grunn for det. Mennesker i nød bør bli hjulpet. I morgen vil disse menneskene være viktige medlemmer av samfunnet. Hvis vi aksepterer dem som mennesker, vil samfunnet få det beste fra dem. Måten den danske statsministeren prater på, er det helt motsatte av det jeg mener burde være løsningen for å få et “samhold” i samfunnet. Hvert samfunn trenger mangfold for å være stort, etter min mening.

Har du noen ord til de som er helt ferske i Norge?

– Jeg håper nykommere og andre vil høre på podcasten. Kontakte oss gjerne og del historien din. Jeg vil invitere nykommere til å bli historiefortellere. Jeg vil at de skal være bedre hørt i samfunnet, fordi jeg tror dette er viktig for oss alle. Folk vil bli bedre informert, og jeg tror folk flest er åpne for nye perspektiver.