– Vennskap der man berører hverandre skaper sunne mennesker og sunne samfunn. I Nord-Europa ser vi mindre av dette, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
Gjennom berøring opparbeider vi sosial kompetanse, skriver Valentina i dette innlegget. 

En søndag formiddag fikk jeg plutselig en tanke jeg ikke klarte å gi slipp på. Jeg fikk helt enkelt veldig lyst til å kjenne på et eple – uten å spise det opp. Fordi jeg fikk lyst til å kjenne på eplets runde og glatte form. Deretter begynte jeg å snuse på det for å kjenne lukten av det. Og jeg gjorde det med stor glede. 

Fravær av berøring kan skape følelsesmessig distanse

For litt for mye dataaktivitet skaper savn etter sanselige øyeblikk. Dette kan nærmest minne om livet i sølibat og dertil hørende savn etter samkvem. Appetitt for hud og intimitet. Slik kan man havne i en tilstedeværelse av tristesse. Den dype berøringen kan ikke erstattes med teknologi og kjappe løsninger. Selv tyr jeg noen ganger til å lytte til en god soul-låt, gjerne noe av Gladys Knight – det kan også minne litt om berøring.

Vi mennesker behøver å bli tatt på. Uten det, dør vi sakte innvendig. Pandemien og nedstengningen av samfunnet i 2020 gjorde oss redde for berøring, og mange flere syntes hosting og nysing i offentligheten var avskyelig, så vi valgte å holde oss på avstand – av legitime årsaker. Mange som var smittet av covid-19 mistet luktesansen og smakssansen. Disse er også komponenter i det å røre ved noen.

I Sør-Asia er menn kjent for å være kameratslig intime med hverandre. De er ikke redde for å ta på hverandre og klemme hverandre. I Frankrike er vi glade i å kysse hverandre på kinnet to eller tre ganger, avhengig av hvilken landsdel vi er fra. Det er ikke et ukjent fenomen at folk fra Sør-Europa benytter den sosiale formen for berøring mindre enn mennesker gjør i Nord-Europa.  

Fysisk distanse beskytter oss kanskje, men kan også være et hinder for omsorg og næring.

Det kan være mange grunner til å la være og ta på hverandre. Å unnlate å ta på hverandre kan også vitne om at de involverte ønsker å vise den andre respekt. Frykt for berøring kan dog gjøre at vi skaper og opplever distanse til hverandre. 

Når vi mister tilgangen på trygghet

Forskning viser at forsiktige kjærtegn ikke bare er viktige for å overleve, men også har en effekt på vår kognitive og sosiale utvikling. Fysisk distanse beskytter oss kanskje, men kan også være et hinder for omsorg og næring. Det unike med berøring er energien den gir. En energi som gjør oss myke og gir oss en fotfeste i oss selv. 

Mennesker som allerede er ensomme kjenner ekstra mye på fraværet av berøring. Introduksjon av ny teknologi har delvis bidratt til dette. 

Uten berøring forsvinner vi mer og mer vekk fra hverandre og utvikler i verste fall fysisk berøringsangst. Det forhindrer oss i å bli en del av noe trygt, og det er noe mange kjenner ekstra mye på i en tid med mange meningsløse kriger. Ikke vær redd for å gi en klem – det kan bidra til at hele samfunnet blir et bedre sted å være!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.