For borgere i Algerie blir det betydelig enklere å ta høyere utdannelse i Frankrike dersom de har fulgt fransk pensum i Algerie. Den muligheten forsvinner hvis fransk forbys helt i Algerias utdanningssystem, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Campus France
Algeries forsøk på å kvitte seg med alt fransk er kontraproduktivt. La alle språk leve – både i Algerie og i Norge, skriver Valérie Maigret Berger i dette innlegget.

Frankrikes president Emmanuel Macrons kritikk i 2021 av det han kalte «Algeries politisk-militære regime» kan nå få store konsekvenser for Algerie. Og i dag har det nordafrikanske landets utdanningsdepartement advart mer enn 500 private skoler mot å bruke den franske læreplanen, samt truet med å ty til rettsvesenet ved manglende overholdelse av avgjørelsen. 

Bevæpnet med språk

Avgjørelsen kommer i sammenheng med konflikten mellom de to landene over historien om Frankrikes kolonifortid i Algerie. Algerie oppnådde selvstendighet fra Frankrike i 1962. Mange franske undervisere i landet fortviler nå. 

Det franske språket er viktig i landet, og nøkkelen til blant annet studier og visum til Frankrike. Mange behersker ikke arabisk fordi de kun har fulgt den franske undervisningen. Det ryktes at for å fortsette å studere under det franske pensumet, organiseres det nå kurs i foreldrenes hjem eller når det ellers ikke foregår annen undervisning. I all hemmelighet sendes utdrag fra franske lærebøker til telefoner – som forholdsregel. 

Det engelske språket er nå blitt pålagt innen offentlige institusjoner med sikte på å erstatte fransk. Enkelte departementer innen regjeringen har også, for å ta avstand fra Macrons uttalelser om at Algerie ikke var en nasjon før Frankrike tok makten der i 1830, startet med å benytte arabisk til all offisiell kommunikasjon. 

Bruk av språk som våpen er for øvrig ikke noe vi er ukjente med i Norge heller. Det er ikke så lenge siden den samiske befolkningen ble nektet å bruke det samiske språket og tvunget til å lære norsk. Også nyere tids norsk pedagogikk, der det har vært vanlig å fortelle elever med andre morsmål enn norsk at de kun får lov til å snakke norsk på skolen, har de siste årene reist en del spørsmål om bruk av språket for å undertrykke. 

Utryddelse av fransk kan by på nye utfordringer

Selv om fraskrivelsen av stormakten Frankrikes spor fra kolonitiden fortsatt er en viktig del av frigjøringen, er det dog fort gjort å glemme komplikasjonene ved å droppe det franske pensumet helt. Kolonitidsarven har også brakt en og annen fordel i landet, så som algeriske kvinners rett til å skille seg fra sin ektefelle. Loven var i sin tid ment å integrere fransk juridisk presedens under dekke av å gi algeriske kvinner juridiske rettigheter og frihet. Det gjelder også språket i denne sammenhengen, som er blitt brukt som offisielt språk til selskaper og offentlige etater siden frigjøringen i 1962.

Et flerspråklig land kan også være et selvstyrt land

Slik kan også forbudet ses som både ignorant og skadelig for landets innbyggere, spesielt de unge som gjerne vil flytte ut av landet grunnet mangel på arbeid og dårlige økonomiske tider. Ikke minst for foreldre som ikke har råd til å sende barna sine ut av landet for å studere. 

Her er det viktig å legge press på de algeriske myndighetene og få dem til å snu før landet ender med språkfattigdom, og reduserte muligheter for et nytt liv i andre land, især Frankrike. 

Et flerspråklig land kan også være et selvstyrt land. Vi har hatt våre kamper på denne fronten i Norge også, og jeg vil mene at Norge berikes av at vi eksponeres for mange språk, det være seg norsk, arabisk, fransk eller samisk. Vi bør applaudere at tidligere kolonier frigjør seg – og kolonimaktenes språk er også en del av frigjøringen. Men det utgjør ingen fordel for Algeries befolkning å rense landet for alt som er fransk. Ja til frigjøring og ja til språklig mangfold – I Algerie som i Norge! 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.