Tate appellerer til hvite høyrevridde og unge innvandrergutter

Journalist og forfatter Carline Tromp har utgitt en ny bok om hvordan ytre høyre og konservative influencere som Andrew Tate kaprer unge menn.

Utrop har snakket med Tromp om sin nyeste utgivelse, TILBAKESLAGET – Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett.

Tidligere har hun skrevet boken Kulturkrig – det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme. Forfatteren mener det går en rød tråd mellom utgivelsene.

– Når jeg skrev om kulturkrig var ikke begrepet så mye omtalt i norsk offentlighet. Først i de siste årene har det skjedd ting. I forrige bok skrev jeg også om ytre høyre som en popkulturell fenomen, og hvordan det har kommet seg inn i hovedstrømmen, noe jeg også ser på når det gjelder de ny-reaksjonære bevegelsene som omtales i den nyeste utgivelsen. Her ser jeg nærmere inn på fenomenet og hvordan bevegelsen retter seg mot ungdommer, sier Tromp til Utrop.

Appellen til Tate

I boken var omtalen av influenceren og nettfenomenet Andrew Tate uunngåelig. Tate har blitt verdenskjent, og dominerer nettet med sitt sterkt anti-feministiske budskap.

Influeceren Andrew tate er blitt en av frontfigurene til den nye reaksjonære bevegelsen, ifølge Tromp.
Foto : Wikicommons/James Tamim/YouTube

Tate er en britisk-amerikansk influencer, som for tiden sitter i husarrest i Romania, anklaget for flere tilfeller med vold, voldtekt og menneskehandel.

– Jeg valgte å sette fenomenet Tate i sammenheng med bevegelsene som finnes på ytre høyre. Sverigedemokraterna vant frem under fjorårets valg i Sverige hos unge majoritetsmenn med et enkelt budskap man også finner hos Tate. Venstresiden, og alt de står for er teit og elitistisk. At man blir løyet til på skolen, at klima er løgn og feminisme er indoktrinering.

– Hvorfor har det kommet en konservativ motreaksjon?

– Jeg tror det er sammensatt. Ytre høyre har lykkes med å fremme ulike budskap. Om eliter som beriker seg og ikke er opptatt av folk, noe som går igjen i all populistisk argumentasjon. Eliten som ytre høyre snakker om kobles til venstresiden og innvandrere, og omtaler dem som “folkefiender”. Så finnes det folk også som er oppriktig bekymrede over samfunnsutviklingen og føler seg fremmedgjorte i dagens samfunn. Jobbene som fantes for noen tiår siden, er ikke like sikre lenger, eller er outsourcet og forsvunnet.

Kulturendringer påvirker

Så snakker også Tromp om kulturendringer som påvirker samfunnet.

– Vi har fått mer innvandring, mer globalisering, og en kultur hvor man står mye mer i kontakt med hverandre på godt og vondt. Offentligheten på sosiale medier er internasjonal og amerikanisert: Ting som skjer i USA får virkning også i norsk debatt. Ytre høyres diskurs om at “hvis vi får ut innvandrerne, så blir ting bedre” får også støtte hos mange.

Liberale endringer i forhold til familie og kjønn skaper også grobunn for en motreaksjon, ifølge forfatteren.

– Vi ser jo også at ytre høyre snakker mer om konservatisme og familieverdier. Kort sagt er deres løsning: få ut alt som er avvik, så kan vi igjen gjøre fremskritt som et etnisk homogent folk.

Høyrevridde arbeiderklassemenn

Årets skolevalg i Norge, og fjorårets Riksdagsvalg i Sverige viste kjønnssegmentering i stemmegiviningen, hvor unge gutter og menn i større grad stemmer på høyresiden og ytre høyre, mens kvinner og unge kvinner stemte langt ut på venstresiden.

– Høyresiden og ytre høyre har begynt å henvende seg spesifikt til menn. Fortellingen deres handler om at venstresiden har gjort alt for kvinner, skeive og andre minoriteter, mens vanlige menn har sakket akterut. I mange land kan man se at denne nye høyresiden forsøker å bli partier for arbeiderklassen, og spesifikt for en type arbeiderklasse; hvite menn med kort utdanningsløp.

Narrativet er at urbane kvinner og minoriteter fremstilles som gruppene som får snakke i mediene og bestemme i samfunnet.

– Til en viss grad er det hold i denne fortellingen, ettersom samfunnet har blitt mer mangfoldig. Men hvite menn med lavere utdanning er ikke den eneste gruppen som blir oversett, og dette gjelder hele arbeiderklassen.

Kimen til nye samfunnskonflikter?

– Vi ser at et flertall av unge majoritetsmenn stemmer høyrevridd eller på ytre høyre, og er kritiske eller direkte motstandere av venstresidens progressivisme, woke-tankegang og feminisme. Ser vi kimen til nye samfunnskonflikter?

– Helst vil jeg ikke forsøke å være spåkvinne, fordi man kan bomme ordentlig. Men jeg er bekymret over hvordan unges oppfatninger danner seg i lys av influensere som Andrew Tate, og hvordan det nye ytre høyre fanger opp folk. Så handler dette også om ungdomsopprør og om å vise misnøye med de som styrer.

Foreløpig ser forfatteren ingen fremvekst av en form for fascistisk massebevegelse.

– Men en viktig faktor blir hvorvidt unge menn får en sikker økonomisk situasjon i årene som kommer, om hundretusener skulle plutselig miste jobbene sine over natten, og føler at de ikke har noe fremtid, kan situasjonen brått bli en annen. Ytre høyre har foreløpig klart å kapre den “kulturelle misnøyen” blant unge menn, om det som er lov og ikke lov å si, blant annet i underholdningsindustrien. Man har klart å kapitalisere på misnøyen rundt kanselleringskultur, og rundt direktører og produsenter som lar seg styre av kommersielle hensyn. Ytre høyres fortelling om at “venstresiden vil forby alt som er edgy” og morsomt når frem.

Ny-reaksjonisme i innvandringskontekst

Ny-reaksjonære begevelser på ytre høyre setter ofte likhetstrekk mellom liberale verdier og liberal innvandringspolitikk, ifølge Tromp.

– Samtidig er ikke alle grupper like innvandringskritiske. Noen er mer opptatt av kultur og kjønnstematikken. Så har man partier på ulike varianter av høyre og ytre høyre-fløy som fronter innvandringskritikk. Amerikansk alt-right (ytre-høyre bevegelsen som fikk mye oppmerksomhet i 2016, i kjølvannet av valget av Trump som USAs president) er jo enda mer radikale om sin innvandringsmotstand, og noen snakker åpent om motstand mot raseblanding. Enkelte som Sverigedemokraterna snakker om “återvandring”, som kan tolkes som at folk skal sendes tilbake til sine opprinnelsesland ikke helt frivillig.

Islamisme og ytre høyre-allianse?

Samtidig finnes det flere paradokser innad i ny-reaksjonismen. Tross innvandrings- og islammotstand, ser flere på ytre høyre på fundamentalistisk islam som et bolverk mot woke-tankegang, feminisme og progressivisme.

Også innvandrergutter i Norge liker videoene til Andrew Tate.

Også innvandrergutter i Norge liker videoene til Andrew Tate. Tate selv konverterte til islam i 2022, før anklagene om vold og menneskesmugling.

– Enhver kristen som tror på det gode og forstår den virkelige kampen mot ondskap må konvertere, skrev influenseren og viste til et ordspråk fra Koranen i en video han la ut.

Tate har selv ment at hans konvertering var sterkt inspirert av kampen mot det han oppfattet som “normoppløsningen i Vesten”.

– I USA har man sett at blant enkelte på alt-right vitser, men også snakker alvorlig om at “Taliban er folk vi kan snakke med”. I Europa er Russland det nærmeste eksempelet, hvor landet sees av mange på ytre høyre som et konservativt kristent bolverk mot liberale verdier. Noen på ytre høyre kan akseptere ultrakonservativ islam grunnet ideologiske likheter, mens mange vil slite med å finne felles grunn, fordi man er for islamkritiske eller islamfiendtlige.

Konkrete uenigheter vil kanskje bli for store til å bli en altomfattende anti-progressiv allianse, til tross for at den anti-progressive kampen ved flere anledninger har ført folk sammen på tvers av etniske og religiøse skillelinjer.

– Når det gjelder f. eks. Tate så er han ikke opptatt av etnisitet og hudfarge. Han har jo også selv afro-amerikansk far. Han henvender seg til alle som vil bli “hustlere”. Jeg skjønner godt at han er populær blant andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere som er imot offerkulturen, og som er enige i hans budskap om “kjempe seg opp og frem i en ødelagt verden”.

Kampen på sosiale medier

I denne nye “åndskamp” i det 21. århundre, er sosiale medier fremste arena. Rike mediemoguler og sosiale nettverkseiere som Rupert Murdoch, Elon Musk og Mark Zuckerberg tjener på kulturkrig og motsetninger, ifølge forfatteren.

– Sosiale medier er lagt opp slik at det er lett å komme i kontakt med folk med samme syn, og hvor gruppemotsetninger og heftige debatter fremdyrkes. Elon Musk er jo selv et eksempel på radikaliseringen på sosiale medier. Han er jo interessant fordi han har vært opptatt av ytringsfrihet. Men ytringsfriheten han i dag kjemper for etter at han har kjøpt Twitter (X) er ytringsfriheten til ytre høyre og Trump-tilhengerne. Når man lar folk på ytre høyre og nynazister gå sin gang er det veldig mange som ikke føler seg trygge på sosiale medier, og blir borte, særlig folk med minoritetsbakgrunn. Det er også et spørsmål om ytringsfrihet.

Er det kulturkrig mellom majoritet og minoritet, så skal man uansett tjene penger.

– Særlig flere amerikanske millionærer har vært med på å sponse Trumps eget sosiale medium. Her er tanken at folk skal gå løs på hverandres identitet fremfor at de diskuterer skatt og fagforeninger.

Venstresidens vei

Også innad i venstresiden er det en intern diskusjon rundt progressiv politikk. Flere politikere som avtroppende byrådsleder Raymond Johansen og eks-Rødt politiker Mimir Kristjansson har gått til kritiske angrep på woke-ideologien, som de mener pusher unge majoritetsmenn til høyre og ytre høyre.

– Vi blir oppfattet som veldig politisk korrekte. Det er en stor avstand mellom budskapet til venstresiden og det guttene oppfatter som sine ideal og utfordringer i livet, uttalte han til Klassekampen etter skolevalget tidligere i høst.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen er en av politikerne på venstresiden som er bekymret for at det mange opplever som overfokus på identitetspolitikk dytter menn over på høyresiden (Foto: Nareen Mizoory).
Foto : Nareen Mizoory

– Hvordan skal venstresiden forholde seg til dette?

– Vi må se på hvorfor dette oppstår. Folk går ikke bare til ytre høyre helt plutselig. Jeg personlig tenker venstresiden må passe seg for å kjøpe hele dette narrativet. I boken viser jeg til at narrativet rundt woke har i stor grad blitt igangsatt av ytre høyre, og funnet veien til hovedstrømmen.

Noe av problemer med woke er at dette er et uklart begrep, hvor mange legger til ulike ting.

– For Viktor Orban (Ungarns statsleder) og guvernør Ron De Santis, som begge er politisk anti-woke handler dette om at man ikke skal ha feminisme, andre kjønn enn mann og kvinne, eller migrasjon. Å være mot woke vil for en som Orban stå opp for en “hvit kristen etnostat”. For Unge Høyre-leder Ola Svenneby vil det være noe helt annet, som å stå opp mot kanselleringskultur og belærende pedagogisering. For Fpu-leder Simen Velle vil det handle om “å løse guttas problemer”.

Selvkritikk med varsomhet

Selvsagt finnes det ting som venstresiden kan se selvkritisk på, mener hun.

– Jeg tenker spesielt på hvordan store selskaper har overtatt progressive verdier, som mangfold og gjort dette til gevinst, uten å virkelig hjelpe de som er på bunnsjiktet. Når det gjelder unge menn med lavutdanning er det også enighet om at deres kår må forbedres. Universitetsutdanning oppvurderes, mens håndverksyrkene nedvurderes.

Selvkritikken må likevel skje varsomt.

– Hver gang feminismen, og andre progressive verdier, har vunnet kamper har det vært en motreaksjon. Nå skjer dette også i en globaliseringskontekst, hvor kulturkrigere inspirerer og låner av hverandre. Jeg ser det som en fare for at vi på venstresiden kan overta ytre høyres begrepsbruk i woke-kritikken. Vi kan ende opp på samme side som folk som egentlig vil fjerne alt venstresiden står for. Anti-rasisme, feminisme, og et likere samfunn.