Vant med tekst om stille rasisme

Oppbyggingen i teksten er god, eksemplene er tankevekkende og argumentasjonsrekken sitter som et skudd!" heter det fra juryen
Foto: Privat
– Hver natt tenker jeg på hvordan de ser på meg, hva de tenker om meg og det de sier til meg, skriver norsk-nigerianske Hannah Elisabeth Willow (16).

– Hva holder deg våken om natta? spurte Dagsavisen Ung og inviterte leserne til skrivekonkurranse.

Elsker å gå på ski med bestefar

Hannah Elisabeth Willow (16) vant med en personlig og reflektert tekst om rasisme. 

– Jeg er halvt nigeriansk, men mine røtter er her i Norge. Jeg elsker brunost og syltetøy på grovbrød, å feire 17. mai og å gå på ski på hytta med bestefar. Men det er visst ikke nok for alle, heter det i teksten.

Blikkene og kommentarene

Willow forteller om det hun kaller den stille rasismen i Norge – blikkene og kommentarene, folk som trekker seg unna, jobbsøknader med fremmedartet navn som havner nederst i søkerbunken.

“Willow viser stor evne til refleksjon, samtidig som hun løfter sine opplevelser av diskriminering for å tegne et større bilde av den stille rasismen i Norge. Oppbyggingen i teksten er god, eksemplene er tankevekkende og argumentasjonsrekken sitter som et skudd!” heter det fra juryen som besto av kommentator Arne Strand, digitalansvarlig Kathleen Buer og debattansvarlig Selma Moren.

Vil bli forsker

Hannah går i 10. klasse på Fyrstikkalleen ungdomsskole. Hun forteller til Utrop at hun er glad i norskfaget, men har ingen planer om å bli forfatter.

– Jeg liker også veldig godt naturfag og ser for meg en fremtid som forsker, gjerne innen historie, sier hun.

Hannah fikk et abonnement på Dagsavisen og en mini-Ipad i premie for førsteplassen i skrivekonkurransen.

Hekta på mobilen

På andre plass kom Hans Julian Schinning (15) som skrev om egen telefonavhengighet.

– Schinnes tekst er et varsko som voksne bør ta på alvor, heter det i juryeringen.

– Det preller ikke av

Tredje plass gikk til Alma Bulling (15) for teksten «Det preller ikke av» som handler om at det er de voksne som må ta ansvaret for hvordan barn snakker til hverandre.