Foto: operaen.no
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
– Jeg skal bli ballerina i Europa, svarte Maiko rektoren da hun ble spurt hva hun skulle bli en vårdag i 1992.
Tre år senere sette hun kursen mot Vest. Flere tiår senere er hun fast solist i Nasjonalballetten, etter å ha bli ansatt i 1999.
For flere år siden ble hun intervjuet av TV2 i forbindelse med en dokumentarfilm om liv og karriere.
Ifølge KK er Nishino nå inne i sin siste sesong som fast solist i Nasjonalballetten, der hovedrollen som Tatjana i det klassiske verket «Onegin» er hennes avslutningsrolle.
Videre forteller hun om at hun følte at hun ikke passet inn i japansk kultur.
– Japan er et mannsdominert samfunn. Jeg var en jente som brukte min stemme. Min mors familie er veldig emosjonell, og jeg ligner på dem og viser mine følelser åpent. Det er et brudd med japansk kutyme, og jeg ble mye mobbet. Mange forventer at man skal være litt stille og ydmyk i Japan, men jeg snakker mye – mange får sjokk når jeg åpner munnen, sier hun til KK.
Fort voksen
Oppveksten hennes var preget av mobbing, noe som ofte ikke var et tema.
– Jeg følte ikke at jeg kunne være svak, så jeg holdt maska. Mine foreldre jobbet så mye og så hardt for at vi skulle få et godt liv, så jeg ville ikke belaste dem med dette. Jeg måtte bli voksen fort, sier hun til KK.
Nishino opplevde det samme når hun gikk i ballett-lære i Sveits og Storbritannia. Kanskje ville ting vært lettere om hun var blitt igjen i Japan, slik som småsøsknene, tenker hun.
En samtale med moren får henne på andre tanker.
– Hun visste, som den gode moren hun er, at jeg ville angre hvis jeg dro hjem. Nå som jeg er mor selv, forstår jeg hva hun har ofret for meg.
Fortsatt er savnet etter familien stor, spesielt nå under pandemien.
– Jeg vil alltid savne dem. Men 26 år hjemmefra har gjort meg sterk.
