Regjeringen vil utrede flytteforbud for flyktninger: – Kan få store konsekvenser for integreringen

Regjeringen vil undersøke om flyktninger skal få begrenset mulighet til å flytte etter bosetting. Forslaget vekker spørsmål om bevegelsesfrihet, integrering og rettssikkerhet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet varslet torsdag at regjeringen vil utrede tiltak for å begrense det som omtales som «uønsket sekundærflytting» blant flyktninger.

Bakgrunnen er at mange flyktninger velger å flytte fra kommunen de først blir bosatt i, ofte til større byer og områder med etablerte innvandrermiljøer. Ifølge regjeringen kan dette skape utfordringer både for kommuner som har investert i bosetting og integrering, og for en jevn fordeling av flyktninger mellom kommunene.

Departementet vil nå utrede to ulike modeller:

• Forbud mot å flytte til bestemte områder eller kommuner.
• Et generelt flytteforbud fra bosettingskommunen i en avgrenset periode.

Samtidig understrekes det at det skal vurderes unntak for blant annet arbeid, utdanning, selvforsørgelse og hensynet til barnets beste.

Kan berøre grunnleggende rettigheter

Forslaget reiser spørsmål om hvor langt myndighetene kan gå i å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått opphold i Norge.

Flyktninger som er bosatt i en kommune har i dag i utgangspunktet samme rett til å flytte innenlands som andre innbyggere. Dersom nye restriksjoner innføres, kan dette bli en betydelig endring av dagens integreringspolitikk.

Spørsmålet er om flyttebegrensninger vil styrke integreringen, eller om de i stedet kan føre til isolasjon og færre muligheter for arbeid, utdanning og sosial deltakelse.

Flere organisasjoner og juridiske miljøer ventes å følge utredningen tett. Både NOAS, Jussbuss og menneskerettsjurister har tidligere uttrykt bekymring når tiltak kan begrense flyktningers valgfrihet og mobilitet.

Kommunene ønsker større forutsigbarhet

Mange kommuner har de siste årene brukt betydelige ressurser på å bosette og integrere flyktninger. Når personer flytter kort tid etter bosetting, kan det skape utfordringer for kommunenes planlegging og økonomi.

Regjeringen peker på at enkelte kommuner opplever at investeringer i bolig, norskopplæring og introduksjonsprogram går tapt når nyankomne flytter videre etter kort tid.

Samtidig mener kritikere at flytting ofte skyldes naturlige forhold som tilgang til arbeid, familie, nettverk eller utdanningsmuligheter.

Kan få størst betydning i de store byene

Dersom regjeringen går videre med et regelverk som begrenser flytting til enkelte områder, vil det særlig kunne få betydning for Oslo, Bergen, Trondheim og andre større bykommuner.

Flere flyktninger oppgir at de ønsker å bo nær familie, venner eller etablerte nettverk som kan gjøre overgangen til livet i Norge enklere. Dette er også faktorer som forskning har vist kan ha betydning for trivsel, psykisk helse og deltakelse i arbeidslivet.

Utredningen sendes videre

Regjeringen har foreløpig ikke lagt fram et konkret lovforslag. Før eventuelle endringer kan innføres, må forslagene utredes nærmere og sendes på høring.

Debatten om flyktningers rett til å velge bosted kan dermed bli en av de mest omdiskuterte integreringssakene det kommende året.