Foto: Rohey Sarr
- Bruker kroppen som lerret - 11.07.2016
- ‒ Dreadlocks er en del av meg - 27.11.2015
- Superkreativ regissør - 19.07.2015
Med over 30 utstilte yrker ble yrkesmessen en stor suksess. Elevene var storførnøyde når minoritetsutstillere presenterte sine yrker og delte sine historier.
Rådgiver og arrangør Torun Nordgård har i flere år arrangert yrkesmessen, og har troen på at den bidrar til at innvandrere kommer seg raskere ut i arbeidslivet etter endt utdanning.
– Det er fenomenalt at vi har fått til et slikt arrangement år etter år, og at utstillerne tar fri uten lønn og bytter vakter for bidra til yrkesmessen. Det er moro å se så mange samfunnsengasjerte mennesker som ser dette som sin oppgave, sier Nordgård stolt.
Da jeg kom til Norge for et par år tilbake, måtte jeg starte helt på nytt.
– På messen får deltagerne våre muligheten til å få rollemodeller, bygge et eller flere nettverk og få utdelt informasjonsmateriell som er forståelig.
Utstillerne var plassert i ulike rom hvor de holdt korte presentasjoner av sine yrker med hjelpemidler som film, powerpoint og tavleskriving. Det ble introdusert både faglærte og ufaglærte yrker og noen av utstillerne har vært elever ved skolen.
Var frisør i hjemlandet
En av utstillerne, Farrideh, er utdannet frisør i hjemlandet Iran. Når hun kom til Norge for å jobbe som frisør fortalte NOKUT, som er et statlig kontor som godkjenner utenlandske utdanninger, at utdanningen hennes ikke var godkjent i Norge.
– Jeg måtte begynne å studere på nytt, men dette var til mitt eget beste. Nordiske hårtyper og noe av hårproduktene som blir brukt i Norge er forskjellige fra det hun er vant til i hjemlandet, sier hun.
Farrideh forteller at det ikke har vært lett å lære norsk og samtidig følge drømmen om å jobbe som frisør.
– For meg var det grunnleggende å kunne språket. Det er viktig å kunne kommunisere med arbeidsgiver, kolleger og folk man må omgås daglig.
Med rådgiver Torun Nordgårds hjelp og støtte fant jeg en videregående skole med frisørlinje i Vestby.
Kunsten å starte på nytt
Priscila fra Brasil er elevrådsleder ved skolen og kjenner seg godt igjen i Farridehs situasjon.
– Da jeg kom til Norge for et par år tilbake, måtte jeg starte helt på nytt. Det er sjeldent at man kan bruke utdanningen man har fra hjemlandet, noe som betyr at man må begynne på nytt.
– Jeg har en ikke-fullført bachelorutdanning i psykologi fra Brasil. Jeg venter på å få tilsendt en oversettelse fra min mor i Brasil, slik at jeg kanskje kan få godkjent deler av utdannelsen. Om dette skjer så kan jeg fortsette der jeg slapp etter språkutdanningen.
