– Vi må snakke om spiseproblemer

 
Foto: StudioVest/NOVA
Spiseproblemer og spiseforstyrrelser får ikke den oppmerksomheten de fortjener, mener forsker Dawit Shawel Abebe.

– Spiseproblemer er blitt et folkehelseproblem. Det rammer svært mange unge. Men det er forsket relativt lite på dette sett i forhold til omfanget problemet har fått. Jeg har tro på at videre forskning vil gi oss enda bedre verktøy for forebygging. Derfor er det viktig at vi i Norge satser på dette feltet, sier NOVA-forsker Dawit Shawel Abebe, som nylig forsvarte sin doktorgrad innen samfunnshelse ved Universitetet i Oslo.

Abebe er født og oppvokst i Etiopia. Der tok han en bachelor i folkehelse. Senere tok han en mastergrad i ernæring i Belgia, for så å jobbe noen år i Etiopia. Det var kjærligheten og muligheten for å ta en doktorgrad som brakte ham til Norge.

Misforstår problemene
Abebe forteller at det finnes en del feiloppfatninger om spiseproblemer. For eksempel tror mange spiseforstyrrelser og spiseproblemer henviser til samme fenomen.

– Spiseforstyrrelser er en alvorlig medisinsk diagnose og rammer relativt få, vi regner med omkring 0,5-3 prosent av befolkningen. Spiseproblemer er derimot mindre alvorlige diagnoser, men samtidig langt mer utbredt. Rundt 10 prosent får problemer med spisingen i løpet av livet.

De alvorligste diagnosene, som anoreksi og bulimi, har de fleste hørt om, men de færreste vet nok at det å ha et problematisk forhold til trening også regnes som et spiseproblem.

– Overspising, slankeatferd, bruk av avføringsmidler og et problematisk forhold til trening kategoriserer vi som spiseproblemer, altså mindre alvorlige lidelser. Det som ligger under, er ofte dårlig selvbilde. Man er misfornøyd med egen kropp.

Kommersiell kultur
Spiseproblemer går gjerne hånd i hånd med angst og depresjon, forklarer Abebe.

– Et vanlig forløp er at man overspiser fordi man er deprimert, deretter angrer man og tvinger seg selv til å kaste opp. Mange, særlig unge, er redde for å bli overvektige.

Noe av forklaringen på det store omfange spiseproblemer har fått, kan nok være vår kommersielle vestlige kultur, med sterkt fokus på vellykkethet. Det å se bra ut, være veltrent og ikke være for tykk har blitt symboler på hvor godt man takler livet, og det påvirker de unge, mener Abebe.

– Men det er en misforståelse å tro at alle som har spiseproblemer er enten overvektige eller undervektige. Det er de opplevde problemene vi snakker om her, hvor mye problemer knyttet til spising plager deg i hverdagen. Normalvektige personer kan ha spiseproblemer akkurat som overvektige og undervektige, forklarer Abebe.

Bedre med alderen
I arbeidet med sin doktorgrad fant Abebe at spiseproblemer avtar når man blir voksen. Det forklarer han med at de unge utvikler selvforståelsen og får en mer realistisk oppfatning av seg selv og kroppsidealene i samfunnet. Sammen med andre forskere fra Folkehelseinstituttet og NOVA fulgte Abebe 3000 gutter og jenter i alderen 12 til 34 år for å finne ut hvordan spiseproblemer utvikler seg fra ungdomstiden til voksen alder. Han fant at jenter rammes av spiseproblemer noe tidligere enn gutter.

– Det er høyest andel spiseproblemer blant jenter når de er 14 til 18 år og blant gutter når de er fra 17 til 20. Det at flere jenter har spiseforstyrrelser i ung alder, kan henge sammen med at jentene tidligere opplever økt oppmerksomhet omkring kropp og prøver å tilpasse seg samfunnets kroppsidealer, sa Abebe da han ble intervjuet på Forskningsrådets hjemmesider i forbindelse med disputasen.

Abebe er nå fast ansatt som forsker hos NOVA, noe mange ferske forskere nok misunner ham.

– Jeg er heldig som jobber ved en så velfungerende institusjon som NOVA. Her blir vi godt tatt vare på faglig og sosialt. Ett eksempel på utviklingsmulighetene vi får her, er forskningsoppholdet jeg hadde i USA i 2013. Da var jeg gjesteforsker ved University of North Carolina mens jeg jobbet med doktorgraden, forteller han.

Om Dawit Abebe (35)

  • Født og oppvokst i byen Harar i Etiopia
  • Studerte i Etiopia, Belgia og Norge
  • Ph.d i samfunnshelse fra Universitetet i Oslo (2014)
  • Fast ansatt som forsker hos Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)