Unge menn, uten jobb, og med lav utdannelse

Vil ikke hindre "syriafarerne": flere instanser her hjemme gir uttrykk for skepsis i forhold til regjeringens forslag om ny terrorlov (NB! Illustrasjonsbilde).
Foto: Illusjonsbildet: Freedom House/Flickr.com
Norske fremmedkrigerne i Syria er analysert, og rapporten ble offentliggjort onsdag kveld. 
0Shares

Rapporten er laget av det nye Kontraterrorsenteret og skal bidra til å forebygge radikalisering gjennom kunnskap om hvem fremmedkrigerne er. 

– En del av de som ender som fremmedkrigere ute, nå spesielt i Syria, de slår dårlig ut på tilknytning til samfunnet. Fremmedkrigerne scorer lavt på utdannelse, er dårlig tilknyttet arbeidslivet, og hverken godt integrert eller tilknyttet det norske samfunnet, sier sjef i PST, Benedicte Bjørnland, til TV2.

PST-sjefen mener det må satses mer på forebygging, fordi vi nå vet hvem som er sårbare for radikalisering.

– Tidlig inngripen er det aller viktigste vi som samfunn gjør, forteller hun videre.

Tilnærmet ingen Syria-tilknytning
Inger Haugland sjef for Kontraterrorsenteret, et samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten, sier til TV2 at mange er relativt unge menn..

– Vi ser at det er påfallende få, tilnærmet ingen, som har familiær tilknytning til Syria. Det er mange som er født og oppvokst i Norge, og det er også etnisk norske konvertitter, sier Haugland. 

De er bekymret for hva som skjer når fremmedkrigerne kommer hjem.

– Mange av de vil kunne få en spesiell status i ekstreme miljøer i Norge som kan gi stor påvirkningskraft i miljøene. Og de kommer hjem med et internasjonalt nettverk, handlingsvilje og gjennomføringsevne. Så vi mener at de kan ytterligere radikalisere miljøene, og også bidra til økt rekruttering, sier Haugland.