Foto: Privat
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
I NRK-serien «Folkevalgt», gjestet hun den satiriske podkasten Løvebakken, hvor hun ble introdusert som et vidunderbarn:
«Hun har gjort en kometkarriere i Oslo Fremskrittsparti.»
Zähler har vært tidligere blogger, og er nå politiker og journalist i nettstedet Resett.
Overfor Utrop forteller hun at hun hadde en veldig fin oppvekst.
– Oppveksten min var trygg og god, og jeg har vært heldig. Jeg har aldri følt at jeg har manglet noe.
Zähler hevder foreldrene sine er ressurssterke, tolerante og oppegående folk.
– Mamma er et forbilde, som en sterk kvinne i privat næringsliv. Pappa har alltid vært som en bestevenn, som jeg kan være helt avslappet og åpen med om det meste. De visste nok alltid at det var noe spesielt med meg. Jeg skjønte vel at jeg hadde kjønnsinkongruens da jeg lærte om hva det er, rundt 11-årsalderen.
Konservativ med et liberalt sinnelag
– Hva er det som tiltrekker deg med konservatisme?
– Nå er det faktisk sånn at jeg ikke bare er konservativ. Jeg har alltid vært opptatt av grenser for politikk, enkeltindividets frihet og at staten ikke skal legge seg borti for mye, både økonomisk og sosialt.
Zähler kaller seg liberalist, med et konservativt sinnelag og en konservativ holdning til samfunnsendringer.
– Jeg vektlegger stabilitet og gradvise reformer, og er per automatikk skeptisk til drastiske omveltninger og alt som smaker av revolusjonær tankegang. Min konservative holdning kommer inn i den erkjennelsen av at veldig mye i Norge er veldig bra, og at man ikke må tukle for mye med forutsetningene for alt som fungerer godt. Jeg vil justere samfunnet i en mer liberalistisk retning, men jeg ønsker å forandre for å bevare vårt gode samfunn. Nå er jeg helt overbevist om at det viktigste i politikken fremover er å legge til rette for å øke den private verdiskapingen også utenfor oljesektoren, og kutte i det offentlige forbruket, så langt som mulig uten å røre velferdstilbudet. Får vi ikke til det, spøker det for velferden til våre barn og barnebarn.
Ut mot overflødig offentlig forbruk
– Hvorfor Frp spesifikt?
– Fordi jeg mener at Norge trenger FrP-politikk. Vi trenger mer politikk som sikrer at vi får ned overflødig offentlig forbruk, og øker verdiskapingen i privat næringsliv, samtidig som vi også må ta bedre vare på de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Skal vi sikre verdiskapingen, og i forlengelse; velferden, må skatte- og avgiftsnivået noe ned, vi må kutte i unødvendig offentlig forbruk, men samtidig bruke noe mer av dagens inntekter på å bygge landet. Å ruste opp norsk infrastruktur er helt avgjørende. Sånn sett er FrPs politikk suveren.
Ikke i utakt med jevnaldrende
– Hvordan er det å være konservativ i en generasjon som er veldig venstreorientert og liberal?
– Jeg er ikke enig i premisset for dette spørsmålet. Jeg er veldig liberal på mange områder. Jeg er tross alt også medlem i FpU, som jo også gjorde et ganske så brukbart skolevalg i 2021. Jeg tror det er farlig for partiene på venstresiden å ta det for gitt at ungdommen alltid vil støtte dem. Jeg føler meg ikke i utakt med egen generasjon, for jeg kjenner mange som er enige med meg i større eller mindre grad, også folk som stemmer på andre partier.
Innvandringsrestriktiv
– Vil du se på deg selv som innvandringskritisk?
– Jeg ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. Men jeg er ikke noe glad i å bruke det som en merkelapp, for det kan lett misforstås. Jeg er ikke imot all innvandring alltid. Og jeg vil protestere kraftig på å bli kalt innvandringsmotstander eller fremmedfiendtlig. Jeg har jo selv delvis opphav nede på kontinentet. Faren min er født i Tyskland, og i min utvidede familie og slekt figurerer det også folk fra Danmark, Kina og til og med Brasil.
Av og til har vi nok til og med behov for noe innvandring, hevder hun.
– Men mitt syn har alltid vært at et velferdssamfunn som det norske, der vi er avhengig av høy sysselsetting, stabilitet og tillit, alltid må moderere innvandringen ganske strengt. Det har vi ikke klart, særlig i tiden før FrP hadde regjeringsmakt, og det har resultert i svært høye, galopperende utgifter.
Flerkulturens definisjon
Om Norge kan være flerkulturell, og samtidig ha en streng innvandringspolitikk, svarer Zähler:
– Det kommer an på hvordan du definerer flerkultur. Kultur er jo mye mer enn mat, klær, dans og feiring. Sånt er jo bare harmløst og berikende. Men kultur er også normer, sosiale koder, syn på moral, kjønn, og hva som er riktig og galt, og det er i disse dypere tingene det kan oppstå noen konflikter mellom norsk kultur og kulturer med sterkere patriarkalske strukturer og en annen æreskodeks. I det henseendet mener jeg at vi ikke bør strebe etter å være et flerkulturelt land, fordi det betyr at vi likestiller den moralen og de normene vi har i Norge rundt likestilling og annet viktig med tilsvarende fra eksempelvis Midtøsten. Vi må forvente en slags delvis assimilering av de fundamentale verdiene.
Når det er sagt, kan mange andre kulturuttrykk være både givende og spennende, fremhever Oslo Frp-lederen.
– Vi er i Norge i 2022. Vi har mange mennesker med innvandrerbakgrunn som ikke skal noe sted, og som må inkluderes som norske borgere på lik linje med alle andre. Og derfor vil den positive kulturutvekslingen skje uansett om vi fører en streng innvandringspolitikk. Og en streng innvandringspolitikk har aldri betydd null innvandring heller.
Kaller utviklingen i Resett for positiv
– I 2017 ble du ansatt i nettavisen Resett. Hvordan synes du avisen har utviklet
seg redaksjonelt og ideologisk? Vil Resett gå i en mer innvandringsvennlig
redaksjonell linje fremover?
– Resett begynner å bli voksen. Jeg ser en positiv utvikling, som jeg har heiet på selv, der det blir mer nyansert, balansert og edruelig. Jeg har aldri vært noen Trump-fan, vaksinemotstander eller Putin-spyttslikker, og det har jeg vært åpen om lenge. Her har også Resett gjort noen tydelige grenseopptrekkinger i en god stund nå, som nok har jaget bort en del konspirasjonsteoretikere og lesere på det ytterste høyre.
Zähler ser positivt på denne utviklingen:
– Jeg tror det er mulig å holde på en linje der man erkjenner at Norge bør være strenge på innvandring, og samtidig vise til positive eksempler på integrering, og å bygge broer innad i det norske samfunnet i større grad enn før. Det er blitt innrømmet at Resett har gjort noen feil på det området. Det synes jeg er bra. Jeg tror inntrykket av Resett vil endre seg en del, om vi ser litt frem i tid.
Vil kombinere journalistikk og politikk
Om planene fremover svarer den nye Oslo Frp-lederen:
– Jeg har nå en viktig oppgave foran meg som politisk nestleder i Oslo FrP, i tillegg til mine andre verv. Politikken er en helt sentral del av min fremtid, slik jeg ser det nå, Jeg ser for meg å stille til valg igjen. Jeg kommer til å jobbe som skribent i overskuelig fremtid, men jeg vil holde meg langt unna saker der jeg er inhabil.
Navn: Maria Zähler
Alder: 29
Aktuelt som: Nyvalgt nestleder i Oslo Frp, første med bakgrunn som transperson
Annet: Journalist i nettavisen Resett
