– Vi kan lære av Ruth Reeses frihetskamp

Viktig å fortelle historien om Ruth Reese, sier sosialantropolog Michelle Tisdel.
Sosialantropolog Michelle Tisdel forsker på en av Norgeshistoriens fremste forkjempere mot rasisme.

Under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 17.-18 september holder Tisdel et innlegg om sangerinnen og antirasisten Ruth Reese.

Siden 2021 har hun forsket på Reese som historisk person, takket et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

I fjor, for som en hundreårsmarkering for Reeses fødsel, holdt hun seminarserien «La oss fortelle verden. Ruth Reese 100 år», i samarbeid med Global Oslo Music.

– Helt tilbake i 2009 fikk jeg først høre om Reese via Byarkivet. For meg som forsker ble hennes liv med en gang interessant, sier Tisdel til Utrop.

Den amerikanske antirasisten, borgerrettsforkjemperen og sangeren Ruth Reese var en inspirator for den gryende antirasistiske bevegelsen i Norge på 60-tallet.
Foto : Mari K. Linløkken/Antirasistisk Senter

En av de første svarte artistene i Norge

Reese var en amerikanskfødt sanger, forfatter og skribent og antirasistisk aktivist. I 1960 bosatte hun seg i Norge, og omtales ofte som blant de første etablerte svarte artistene i Norge.

– Hun levde et høyst spennende liv, og hennes historie føyer seg til liknende opplevelser som andre afro-amerikanske kunstnere opplevde på 40- og 50-tallet, og i tiårene før. For en del ble Europa starten på nye liv, hvor de kunne leve mye friere enn i et raseskillepreget USA.

Tisdel hevder Reese opplevde store endringer i løpet av sitt voksne liv.

– Hun kom til Norge første gang rundt 1956, på et tidspunkt hvor borgerrettskampen var godt i gang, og raseskille var lovlig i USA. For henne hadde Norge betydningen av å leve med mindre grad av raseskillet.

Ruth Reese døde i 1990 under en appell hun holdt for SOS Rasisme i Oslo.

Viktig historie

Ifølge Tisdel er det viktig å minnes en såpass viktig person i norsk historie.

– I sine senere år jobbet hun aktivt mot rasisme og for å opplyse om afro-amerikansk kulturhistorie i skolene og samfunnet, i tillegg til hennes innsats mot apartheid. Etter et langt kunstnerisk virke, fortsatte hun å markere seg som politisk person. Hun klarte å ene kunsten og det politiske på et vis som få innvandrere i Norge hadde gjort.

For generasjonene av flerkulturelle nordmenn født etter 1990 er det få som har kjennskap til henne.

– Og derfor et det viktig å fortelle om Reese. I en tid hvor mange fortsetter å kjempe den samme kampen vil hun kunne tre frem som et forbilde.