- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 17.-18 september holder Tisdel et innlegg om sangerinnen og antirasisten Ruth Reese.
Siden 2021 har hun forsket på Reese som historisk person, takket et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
I fjor, for som en hundreårsmarkering for Reeses fødsel, holdt hun seminarserien «La oss fortelle verden. Ruth Reese 100 år», i samarbeid med Global Oslo Music.
– Helt tilbake i 2009 fikk jeg først høre om Reese via Byarkivet. For meg som forsker ble hennes liv med en gang interessant, sier Tisdel til Utrop.
En av de første svarte artistene i Norge
Reese var en amerikanskfødt sanger, forfatter og skribent og antirasistisk aktivist. I 1960 bosatte hun seg i Norge, og omtales ofte som blant de første etablerte svarte artistene i Norge.
– Hun levde et høyst spennende liv, og hennes historie føyer seg til liknende opplevelser som andre afro-amerikanske kunstnere opplevde på 40- og 50-tallet, og i tiårene før. For en del ble Europa starten på nye liv, hvor de kunne leve mye friere enn i et raseskillepreget USA.
Tisdel hevder Reese opplevde store endringer i løpet av sitt voksne liv.
– Hun kom til Norge første gang rundt 1956, på et tidspunkt hvor borgerrettskampen var godt i gang, og raseskille var lovlig i USA. For henne hadde Norge betydningen av å leve med mindre grad av raseskillet.
Ruth Reese døde i 1990 under en appell hun holdt for SOS Rasisme i Oslo.
Viktig historie
Ifølge Tisdel er det viktig å minnes en såpass viktig person i norsk historie.
– I sine senere år jobbet hun aktivt mot rasisme og for å opplyse om afro-amerikansk kulturhistorie i skolene og samfunnet, i tillegg til hennes innsats mot apartheid. Etter et langt kunstnerisk virke, fortsatte hun å markere seg som politisk person. Hun klarte å ene kunsten og det politiske på et vis som få innvandrere i Norge hadde gjort.
For generasjonene av flerkulturelle nordmenn født etter 1990 er det få som har kjennskap til henne.
– Og derfor et det viktig å fortelle om Reese. I en tid hvor mange fortsetter å kjempe den samme kampen vil hun kunne tre frem som et forbilde.
